Nabo med T-banen : en kvalitativ studie om opplevelse av støy og vibrasjoner

Abstract

Med bakgrunn i fremtidig fortetting i Oslo er det forventet at flere mennesker bor nære kollektive knutepunkter. Mennesker som er nabo med T-banen eksponeres for lyder, i form av opplevd støy og vibrasjoner, i nærmiljø og i egen bolig til daglig. Formål med studien var å få en nyansert innsikt i hvordan opplevd støy og vibrasjoner fra T-banen henger sammen med hvordan beboere langs T-banelinjer opplever hverdagen i egen bolig, samt bruk av mestringsstrategier. Metoden som er brukt i studien er en kvalitativ tilnærming og data ble samlet inn via semi-strukturerte intervjuer. Analyse av datamaterialet ble gjort med stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI). Resultatene viste at det å bo som nabo med T-banen opplevdes som både positivt og negativt. Nærhet til byen og marka via T-banen opplevdes som positivt, samtidig som støy og vibrasjoner hadde en negativ innvirkning på hverdag og hverdagsaktiviteter i boligen. Innvirkninger i hverdagen opplevdes å være: økt bevissthet på T-banens tilstedeværelse, støyforventning, redusert søvnkvalitet, forstyrret oppmerksomhet og irritasjon, samt frustrasjon som følge av å ikke oppleve å bli hørt av Sporveien. Mestringsstrategier som ble brukt var å tilpasse inne- og utendørsaktiviteter samt å ha kommunikasjon med Sporveien. Konklusjonen er at støy og vibrasjoner fra T-banen er en miljøstressor som opplevdes som en belastning med innvirkninger på bokvalitet, hverdagsaktiviteter, søvn og oppmerksomhet i det daglige liv.

Based on future densification in Oslo, it is expected that more people will live close to collective hubs. People who are neighbors with the subway are daily exposed to sounds in the form of experienced noise and vibrations both in the local environment and their own homes. The purpose of this study was to gain a nuanced insight into how experienced noise and vibrations from the subway are connected to how residents along subway lines experience everyday life in their own homes, as well as their use of coping strategies. The method used in the study is a qualitative approach. Data was collected via semi-structured interviews. Analysis of the data material was done with stepwise-deductive inductive method (SDI). The results showed that living next door with the subway was both positive and negative. Proximity to the city and outdoor recreational areas via the subway was perceived as positive, while at the same time noise and vibration had a negative impact on everyday life and everyday activities in the home. Impacts on everyday life were perceived as: increased awareness of the subways presence, reduced sleep quality, disturbed attention and irritation, and frustration as a result of not being heard by Sporveien. The coping strategies used were to adapt the indoor and outdoor activities and to communicate with Sporveien. The conclusion of this study is that noise and vibration from the subway is an environmental stressor that was experienced as a burden with effects on living standards, everyday activities, sleep and attention in daily life.