Legitimering og virkelighetsproduksjon i planprosessen

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilke planleggingsverktøy som støtter avgjørelser om store vegutbygginger og hvordan de blir legitimert. Legitimering og virkelighetsproduksjon er en stor del av planprosessen og hvordan man forholder seg til dette er avgjørende for hvordan prosessen gjennomføres og hvordan resultatet blir. Oppgaven diskuterer retorikk, argumentasjon og objektivitet knyttet til virkelighetsproduksjon i forhold til planprosesser og planleggingsverktøy. Hovedargumentet for denne vinklingen er at planleggere og andre aktører som behandler disse prosessene bruker planleggingsverktøy som «vitenskapelige metoder», og dermed legitimerer sine argumenter via ordet «vitenskapelig» hvor ordet blir et synonym for objektivitet. Planlegging er ikke objektivt, og avgjørelser i forbindelse med infrastrukturelle endringer blir diskutert gjennom selektive analyser. Gode planleggingsprosesser kan kun bidra til økt bevissthet rundt konsekvenser og skape et informert beslutningsgrunnlag. Selektive analyser er styrt av politikken og det er derfor ikke nøytralt eller objektivt arbeid som styrer konsekvensutredninger. Retorikk benyttet i denne sammenhengen er avgjørende for valgene som blir tatt. Forholdet mellom retorikk og objektivitet kan sammenlignes på flere nivå, både ved valg av argumenter, tilhørighet til et prosjekt og bakgrunn for meninger. Resultatet av forskningen viser at planprosessen blir brukt som et legitimeringsverktøy og at planleggingsverktøy blir brukt som virkemiddel for å begrunne legitimiteten. En konsekvensutredning skaper en fremstilling av en realitet basert på selektive analyser som betyr at disse ikke kan være objektive. En viktig faktor for å forstå problematikken er at planleggere eller andre med tilknytning til planprosessens arbeid må være kritiske til seg selv og sin egen objektivitet. Oppgaven bruker ny E6 forbi Lillehammer som caseområde. Metodene som er benyttet er dokumentanalyse av plandokumenter i tilknytning til prosessen, og intervju av nøkkelpersoner med tett tilknytning til arbeidet med plandokumentene. Oppgaven beskriver hvordan planprosessen har foregått og hvilke argument planen legger frem som grunnlag for avgjørelsen.

This Master's thesis examines which planning tools support decisions about major road developments and how they are legitimized. Legitimacy and reality production are a significant part of the planning process thus, one must carefully consider their role in planning as it impacts how the process is executed and the end result. The thesis investigates how rhetoric, argumentation and objectivity are related to reality production in relation to planning processes and planning tools. The main rationale for this approach is that planners and other actors dealing with these processes use planning tools as "scientific methods", thereby legitimizing their arguments via usage of the word "scientific" where “scientific” alludes to objectivity as an integral component. Planning is not objective, in fact decisions related to infrastructure changes are discussed throughout selective analysis. Moreover, planning processes contribute to increased awareness of risk and consequences and generate informed decisions. Selective analysis are governed by policy therefore, the planning process overall is not neutral or objective, rather it is designed to control impact assessments. Rhetoric used in this context is crucial for the choices that are made. The relationship between rhetoric and objectivity can be compared on several levels, both in choosing arguments, belonging to a project and background for opinions. The results of the research show that the planning process is used as a legitimacy tool and that planning tools are used as a tool to justify legitimacy. An impact assessment creates a presentation of a reality based on selective analyzes which means that these cannot be objective. An important factor in understanding the issue is that planners or others associated with the work of the planning process must be critical of themselves and their own objective bias. The case study in this thesis is the new E6 past Lillehammer. The methods employed in this thesis is primarily document analysis of planning documents, in connection with the planning process, and interviews of key persons closely related to the work on the planning documents. The research describes how the planning process has taken place and what rationale the plan presents as the basis for a decision.