Nye måter å arbeide på : en eksplorativ undersøkelse om aktivitetsbaserte arbeidsplasser

Abstract

Development and innovation in ICT gives the employees as knowledge workers the possibility to work anywhere. Therefore, the need for a traditional workplace is rapidly declining. Instead the workplace will provide valuable opportunities such as facilitating human interaction, social gatherings, and behavioral facilitation in accordance with the organization’s strategies, objectives and values. This development has led to new ways of organizing the work. One of these trends is called activity-based workplace. Within activity-based workplaces, employees have the flexibility to carry out the work tasks on the space they themselves see as most appropriate (Hoendervanger, De Been, Van Yperen, Mobach & Albers, 2016). Having an activity-based workplace means that different types of workstations with spaces and areas are designed to support specific activities. There will be room for collaboration, concentration, communication and creativity.

Since the employees spend less time at the personal desk, mobility will be a major factor for the activity-based workplace. The implementation of activity-based working will require significant investment in computer systems so that employees can move around the office without encountering issues related to internet access

When the employees move more in the workplace, there will be other challenges associated with the management. Therefore, there is a need to study possible effects of group context and individual identity when working in such offices. Office design literature indicates potential connections between the physical office environment and how employee satisfaction, well-being and productivity are affected (Raziq & Maulabakhsh, 2015).

The purpose of this thesis is to solve the concept confusion that exists about activity-based working and to analyze what kind of influence this type of design will contribute to the organization and employees. Challenges with regard to individual work and cooperation will be highlighted, while the implementation process will have great importance.

The thesis gives an indication of increased well-being and better interaction in the organization, but the effect on efficiency has not been as easy to measure. The findings in this study show some challenges that need attention and further investigation.

Utvikling og innovasjon innenfor informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har ført til at ansatte som kunnskapsarbeidere kan jobbe hvor som helst. Derfor er ikke behovet for en tradisjonell arbeidsplass like stor som før. Istedenfor vil arbeidsplassen gi verdifulle muligheter for å legge til rette for menneskelig interaksjon, sosiale sammenkomster og tilrettelegging av atferd i samsvar med organisasjonens strategier og verdier. Denne utviklingen har ført til at man ser nye måter å organisere arbeidet på. En av disse trendene kalles aktivitetsbasert arbeidsplass. Innenfor aktivitetsbaserte arbeidsplasser har ansatte fleksibilitet til å gjennomføre arbeidsoppgavene på den plassen de selv ser det som mest hensiktsmessig (Hoendervanger, De Been, Van Yperen, Mobach & Albers, 2016). Å ha en aktivitetsbasert arbeidsplass menes at ulike typer arbeidsstasjoner med rom og områder er utformet for å støtte bestemte aktiviteter. Det vil være rom for samarbeid, konsentrasjon, kommunikasjon og kreativitet. Siden man går bort fra den personlige pulten, vil mobilitet være en vesentlig faktor for at aktivitetsbasert arbeidsplass skal fungere. Derfor vil implementering av aktivitetsbaserte arbeidsplasser kreve betydelige investeringer i datasystemer slik at de ansatte skal kunne bevege seg på kontoret uten å støte på problemer knyttet til blant annet internett-tilgang. Når de ansatte beveger seg mer på arbeidsplassen vil det komme andre utfordringer knyttet opp mot ledelsen. Derfor er det et behov for å studere mulige effekter av gruppesammenheng og individuell identitet når de arbeider i slike kontorer. Litteratur innenfor kontorutforming indikerer potensielle forbindelser mellom det fysiske kontormiljøet og hvordan medarbeidernes tilfredshet, trivsel og produktivitet påvirkes (Raziq & Maulabakhsh, 2015). Formålet med denne oppgaven er å løse opp begrepsforvirringen som finnes om aktivitetsbaserte arbeidsplasser, samt analysere hva slags påvirkning denne type utforming har for organisasjonens ansatte. Utfordringer med tanke på individuelt arbeid og samarbeid vil bli belyst, samtidig vil implementeringsprosessen ha stor betydning. Undersøkelsen gir indikasjon på økt trivsel og bedre samhandling i organisasjonen, men effekten på effektivitet har ikke vært like enkel å måle. Funnene i denne studien viser noen utfordringer som trenger oppmerksomhet og videre undersøkelse.