Temporale makroskopiske og histopatologiske forandringer etter termisk avlusing hos atlantisk laks (Salmo salar L.)

Abstract

Termisk avlusing var i 2018 den mest brukte avlusingsmetoden i Norge. Formålet med studien var å undersøke forekomst og utvikling av makroskopiske og histopatologiske forandringer i tiden etter denne behandlingen. Det har tidligere blitt hevdet at termisk avlusing forårsaker forandringer i ytre organer, og vi har derfor undersøkt øye, hud, finner, gjeller og thymus. Det ble tatt prøver fra 20 fisk før avlusing, og deretter fra 20 fisk ved fire ulike tidspunkt etter behandlingen (0 timer, 24 timer, 48 timer og 17 dager). Fisken ble fotografert og målt (lengde i centimeter) før prøveuttak.

Forekomsten og utbredelsen av hudblødning økte etter avlusing, men avtok i tiden etter. Det ble observert en sammenheng mellom blødning og økende fiskelengde, og det samme gjaldt for økt blodfylde i huden. Epidermal erosjon viste også signifikant forøket forekomst. Rett etter avlusing var forekomsten av makroskopisk gjelleblødning forøket, og i tiden etter avlusing økte forekomsten av gjellenekrose. Forkortet gjellelokk hadde effekt på forekomsten av begge parametrene. Andre observerte forandringer i gjellene ble videre klassifisert som akutte eller kroniske. Forekomsten av aneurismer økte etter avlusing, men det kunne i varierende grad angis signifikans for forekomsten av de ulike typene aneurismer.

Hudforandringene som ble observert vil representere et velferdsproblem, samt medføre utfordringer knyttet til at hudbarrieren er brutt. Gjellelesjonene vi observerte vil trolig, ved god vannkvalitet og tilstrekkelig tid, kunne avhele. Uttalte forandringer kan imidlertid tenkes å føre til respiratoriske og osmoregulatoriske forstyrrelser, og i ytterste konsekvens død. Undersøkelse av thymus og øye ga ingen konklusive funn, og det kan på bakgrunn av resultatene ikke konkluderes med om hvorvidt termisk avlusing forårsaker skade på disse organene.

Thermic delousing has been the most frequently used method of delousing in Norway over the last 4-5 years. The aim of this study was to investigate the occurrence and development of macroscopic and histopathological lesions following this treatment. Earlier studies have claimed that thermic delousing causes pathological changes in exposed organs. Our study therefore included the eye, integument, fins, gills and thymus. The fish were photographed and measured before sampling. Samples were taken from 20 fish at each of the five designated times; before delousing, 0, 24, 48 hours after treatment and 17 days following treatment. The prevalence and distribution of integumental bleeding increased after delousing, but decreased over time. Our results showed a correlation between bleeding and increasing fish length, which is also shown with regard to increased blood density in the integument. The occurrence of epidermal erosion was shown to be significantly increased. Gill bleeding showed a significant increased occurrence immediately after delousing, while necrosis developed over time. Shortened opercula showed an effect on the occurrence of both parameters. Other lesions in gill tissue were classified as acute or chronic. The occurrence of aneurysms increased after delousing, but the significance varied for the different types of aneurysms observed. The pathological changes in the integument represents both a welfare problem and challenge due to disruption of the skin barrier. Provided good water quality and sufficient time, lesions observed in the gills may heal. However, severe changes may lead to respiratory and osmoregulatory disturbances, the utmost consequence being death. Examination of the thymus and eye did not provide any conclusive findings and, based on the results, it cannot be concluded whether thermal delousing causes damage to these organs.