Possibilities And Challenges Related to Norwegian Embryo Production in Cattle

Abstract

When the Norwegian breeding company, Geno, began its commercial work on embryo production in 2018, it was outdistanced compared to our neighboring countries. Thirty years earlier veterinarians at Geno established MOET in a minor scale and scientists at the Norwegian School of Veterinary Science conducted a lot of work as, among other things, resulting in the birth of “Anette”, the first calf born after in vitro fertilization in Norway. Throughout the 1990s the funding ended, and artificial insemination became again the main focus area in Norway. In the period between the 1990s and 2018 there has been a great development when it comes to reproductive technologies in the field of embryo production in many parts of the world. The introduction of genomic selection, evolvement of techniques for multiple ovulation and in vitro fertilization, have made embryo production relevant in Norway again. Norway's agriculturstructure differs from many other countries, among others when it comes to herd size. In this study we have discussed some of the different ways of including embryo transfer in the Norwegian agriculture, like how to consider which animal to use from a genetic point of view. We have shown the opportunities embryo transfer might give, for example, when it comes to climate and the effort in reducing the greenhouse gas emission from production animal. Also, we conducted a short survey among farmers, in which price and benefits are mentioned as causes by the farmers for not using embryo transfer. It appears that Geno has a job in convincing Norwegian farmers why to use embryo transfer in their herd.

Da Geno startet kommersiell embryoproduksjon i Norge i 2018, var nabolandene allerede langt fremme på feltet. 30 år tidligere hadde veterinærer i Geno utarbeidet teknikker for MOET og forskere ved Norges Veterinærhøgskole gjennomført mye arbeid innen embryoproduksjon, som blant annet resulterte i at den første kalven i Norge etter in vitro fertilisering ble født. I løpet av 1990-tallet ble embryoproduksjon nedprioritert innen forskningen i Norge, til fordel for kunstig inseminering. Dette står i kontrast til store deler av verden hvor det i perioden 1990 til 2018 har blitt fokusert mye på forskning innen dette feltet, noe som har resultert i betydelige fremskritt. Introduksjonen av genomisk seleksjon, utvikling av teknikker for superovulasjon og in vitro fertilisering de senere årene har igjen gjort embryoproduksjon aktuelt i Norge. Strukturen i det norske landbruket skiller seg i stor grad fra strukturen man ser i mange andre land. For eksempel gjelder dette den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen, som er betydelig mindre i Norge enn i andre land. I denne oppgaven er det diskutert ulike måter embryooverføring kan brukes i dagens landbruk. Det være seg at man blant annet burde legge inn embryo på de dyrene med genetikk som bonden ikke ønsker å avle videre på. Andre aspekter rundt bruken av embryo har blitt diskutert, som betydningen det kan ha innen klimautviklingen og hvordan det kan brukes for å fremme avl av dyr med lavere utslipp av klimagasser. Utbredelsen av embryo i avlsarbeidet i Norge er naturligvis veldig avhengig av bøndenes interesse. Det ble derfor gjennomført en kort undersøkelse blant bønder i Norge. Pris og nytteverdi ble lagt frem som argumenter for at mange bønder ikke ønsket å bruke embryo i sitt avlsarbeid. Dette viser at Geno har en stor jobb foran seg med å markedsføre embryo til norske bønder.