Anestesi og analgesi hos kanin

Abstract

Kanin er et populært kjæledyr i Norge, men har en mye høyere rapportert mortalitet forbundet med anestesi sammenlignet med hund og katt. Kompetanse om denne arten innenfor veterinærindustrien er derfor essensiell. Dette litteraturstudiet gir et overblikk over induksjon, anestesi og analgesi av kanin med fokus på medikamentene involvert. Vårt mål er å gi en nyttig oversikt over anestesi og analgesi hos denne arten som kan benyttes av dyrepleiere i klinikkpraksis. Smertevurdering er en kritisk del av dette. Alfa-2-agonister som dexmedetomidin og xylazin er blitt undersøkt i forbindelse med sedasjon, og meloksikam og buprenorfin er de mest sentrale medikamentene når det kommer til analgetika til kanin. Mye tyder på at kanin trenger en høyere dose meloksikam enn andre arter for å oppnå analgetisk effekt, mens buprenorfin har god analgetisk effekt med lang varighet. Lokalanestetiske midler som lidokain og bupivakain er blitt sett på, og dette er kostnadseffektive metoder for tilleggsanalgesi. Når det gjelder smertevurdering kan en sammensatt smerteskala som kombinerer endringer i ansiktsuttrykk, aktivitet og atferd være den beste metoden for smertevurdering av kanin. En multimodal analgesi der ulike typer analgetika kombineres, er anbefalt. Inhalasjonsanestetika, alfaksalon, propofol og ketamin har blitt undersøkt i forbindelse med induksjon og vedlikehold av anestesi.