Norwegian inequality in two dimensions : air pollution and income

Abstract

The burdens of air pollution are not shared equally across the population. These burdens affect our health and our welfare. If we want to understand inequality of welfare in the population, not just inequality of income, these burdens need to be included. Three main theories exist to explain how the inequalities if income and environmental damages, like air pollution, affect each other. The first is the “trade-off hypothesis”, where living in a polluted area comes with a higher income, so that these two inequalities offset each other. The second, called the “market hypothesis”, explain how those with higher income can afford to live in cleaner areas, thus the two inequalities add to each other. The last is the “environmental justice hypothesis”, which explain how polluting activity is often located in less resourceful areas, where opposition to them will be smaller. Using data from the NordicWelfAir project, I explore inequality between municipalities and city districts in Norway, and with a method of implicit valuation of air pollution, I show that the damages from this pollution adds to overall inequality. Also, I find that the highest damages from air pollution are found where the income is lowest. For the three hypothesis I find evidence that all exists simultaneously in Norway.

Byrdene fra luftforurensning er ikke fordelt likt I befolkningen. Disse byrdene påvirker helsa og velferden vår. Hvis vi ønsker å forstå ulikheten av velferd i befolkningen, ikke bare ulikheten i inntekt, må disse byrdene inkluderes. Tre hovedteorier finnes for å forklare hvordan ulikhet i inntekt og ulikhet i miljøskader, som luftforurensning, påvirker hverandre. Den første er «avveining hypotesen», hvor det å bo i et forurenset område kommer med en høyere inntekt, sånn at de to ulikhetene oppveier hverandre. Den andre, kalt «marked hypotesen», forklarer hvordan de med høyere inntekt har mulighet til å bo i mindre forurensede områder, på den måten vil ulikhetene forsterkes. Den tredje er «miljø rettferdighets hypotesen», som forklarer hvordan forurensende aktiviteter ofte befinner seg i mindre ressurssterke områder, der motstanden mot dem vil være svakere. Ved å bruke data fra NordicWelfAir prosjektet, utforsker jeg ulikheten mellom kommuner og bydeler i Norge, og med en metode for implisitt verdsetting av luftforurensingen, viser jeg at skadene fra denne luftforurensningen øker ulikheten. Jeg finner også at de største skadene fra luftforurensingen finner sted det det også er lavest inntekt. Når det gjelder de tre hypotesene finner jeg bevis for at alle tre eksister side om side i Norge.