Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorLekang, Odd Ivar
dc.contributor.advisorWaagan, Børre
dc.contributor.authorSøndenaa, Herman
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2019-04-11T12:45:05Z
dc.date.available2019-04-11T12:45:05Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2594294
dc.description.abstractDenne studien tar for seg potensialet som ligger i å industrialisere kultiveringen av makroalger i Norge, som en bærekraftig og lønnsom næring. Målet med denne studien er todelt. Studien vil se på den nyeste kunnskapen om ulike elementer i verdikjeden: stiklingproduksjon, kultivering, herunder forskjellige produksjonssystemer, bearbeiding og markedssegmentet. Det andre segmentet vil se på reguleringsformen, samt politiske ambisjoner og gjennomførbarheten av industrialisering av tareindustrien i Norge basert på. Hvor den gjennomgående problemstillingen er: Hva vil gjøre norsk tareindustri mer konkurransedyktig? Som kan oppsummeres raskt i tre deler. Beherske biologien, utvikle teknologien, og forenkle regelverket Målet med denne studien er å skaffe innsikt over status over norsk tareindustri. Det er politiske ambisjoner om å løfte næringen til en stor milliardindustri, men næringen står ovenfor endel hinder for å komme seg dit. Både byråkratiske, biologiske, politiske og økonomiske. Funnene i denne oppgaven har vist at regelverket og byråkratiet må moderniseres og forenkles spesielt med tanken på med konsesjonssøknader. Det er behov for større grad av automatisering og digitalisering hvis næringen ønsker å bli mer industrialisert. Det er liten grad av standardisering i form av kultiveringsanlegg. Norsk tareindustri står på mange måter ved den industrielle startsstreken når en ser på konkurende nasjoner. Samtidig er en del av grepene som vil kreves for å videreutvikle næringen være relativt enkle å ta for å gjøre det lettere å fokusere på drift, som å forenkle søknadsprosessen for konsesjon utdeling. De politiske instansene må følge opp politiske ambisjoner, insentiver for å styrke markedsdelen slik at større næringsaktører vil være villig til å ta større risiko, et alternativ kan være skatte insentiver for «grønne investeringer». De biologiske vil være å ha styrke stiklingproduksjon, spesielt med tanke på den fremtidige klimarisikoen næringen må adaptere seg til. Det vil kreve at klimatilpasning er en del av kultiveringsstrategien under stiklingproduksjonen, siden varierte forhold kan kreve større fleksibilitet av lokalitet. De teknologiske funnene viser at det i liten grad finnes standardiserte metoder for taredyrking, overvåkingsutstyr, og fartøy.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleHvordan gjøre tareindustrien mer konkurransedyktig?nb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber76nb_NO
dc.description.localcodeM-AAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal