Utvikling av veiledningsmøter i praktisk-pedagogisk utdanning : aksjonsforskning i lærerutdanneres praksis

Abstract

Denne avhandlingen dokumenterer hvordan en lærerutdanningsgruppe forsket i sin felles praksis for å øke kompetansen til å møte lærerstudenters utdanningsbehov. Evalueringer viser til et betydelig relevansproblem i norsk lærerutdanning der lærerstudenter ikke opplever en god nok sammenheng mellom teori de møter i studiet og problemstillinger de møter i skolen. Hvordan lærerutdannere arbeider for å utvikle lærerstudiene er tidligere lite dokumentert. Denne studien utgjør et case som viser nettopp det. Studien legger særlig vekt på hvordan skriftlige oppgaver og veiledning knyttet til dem kan bidra til å skape en nødvendig sammenheng mellom praksis og teori i studiet. Det overordnede forskningsspørsmålet er: Hvordan kan vi videreutvikle praktisk-pedagogisk utdanning og vår kompetanse som lærerutdannere gjennom pedagogisk aksjonsforskning med fokus på veiledning?

This dissertation documents how a group of teacher educators researched their own practice in order to increase the competancy to meet the educational needs of the student teachers. Evaluations show a considerable problem with relevance in Norwegian teacher education where the student teachers do not experience a satisfactory connecton between the theory which they meet through their studies and the current problems they meet in schools. There is little documentation of how teacher educators work to develop education study programs. This study composes such a case. It emphasizes how the written assignments and guiding in connection to the assignments can contribute to creating necessary cohension between practice and theory. The main research question is: How can we further develop the practical and didactic education program1 and our competancy as teacher educators through pedagogical action research which focuses on guiding?