Byspredning i form av arbeidsplassintensiv og publikumsrettet virksomhet

Abstract

Fra siste halvdel av 1900-tallet har næringsetableringen, spesielt av arbeidsplassintensiv og publikumsrettet virksomhet, i stor grad bidratt til en miljømessig problematisk by- og samfunnsutvikling. Lokalisering av slike virksomheter, typisk kjøpesenter, detaljhandel og kontorarbeidsplasser, i suburbane områder tilknyttet store veisystem og ellers tilrettelagt for privatbilisme, har ført til økt transport og biltrafikk. Derfor har det i lengre tid vært et politisk ønske om å snu denne utviklingen for å oppnå en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling. Formålet med denne masteroppgaven er å evaluere bestemmelsen knyttet til underformålet næringsbebyggelse (§ 73) i Haugesunds kommuneplan og Regional planbestemmelse i Regional plan for areal og transport på Haugalandet, som verktøy for å redusere eller hindre byspredning i form av arbeidsplassintensiv og publikumsrettet virksomhet.

En kvalitativ tilnærming til metoden, med bruk av intervju og dokumentanalyse, ble valgt for å samle inn mest mulig relevant informasjon om temaet. Empirien settes i lys av teori om blant annet maktfordeling mellom ulike forvaltningsnivå, lokaliseringsteori og næringskategorisering.

Funnene i oppgaven viser at det fremdeles gis tillatelse til etablering av arbeidsplassintensiv og publikumsrettet virksomhet i suburbane områder, og at bestemmelsene således ikke har fungert optimalt ut fra et miljøperspektiv. Resultatet viser i stor grad et kommunalt ønske om selvstyring, hvor den regional planbestemmelsen som overordna styringsverktøy, ønskes tilsidesatt i flere tilfeller. Fylket og Fylkesmannen har i større grad enn kommunen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ivaretatt interesser knyttet til miljø og klima i samtykkesaker hvor tiltak strider mot den regionale planbestemmelsen. Således blir den regionale planbestemmelsen fulgt opp på regionalt nivå. Likevel er det kommunale selvstyret forsterket av regjeringens nåværende politikk, som viser seg å være utfallsgivende ved tiltakets behandling i departementet. Resultatet knyttet til § 73 i Haugesund kommuneplan tyder på at det er behov for et mer nyansert lovverk for å bedre takle problematikken rundt hva man kan styre på kommuneplannivå når det kommer til næringskategorisering. Bransjeglidning har vist seg å være problematisk, spesielt hvor § 73 i Haugesund kommuneplan ikke har hatt mulighet til å hindre uønskede bruksendringer som ikke kan kreves søknadspliktige.

Through the second half of the 20th century, the establishment of industri, especially workplace intensive and public-oriented business, has largely contributed to an environmentally problematic urban and societal development. The localization of these industries in suburban areas, typically large malls, retail and office buildings, in close proximity of major road systems, and areas otherwise designed for private car use, has led to increased transportation by car and greenhouse gas emission. Therefore, in order to change this development, a political shift towards a more sustainable urban development has been seen some years now. The purpose of this Master's thesis is to evaluate the provision regarding industry (§ 73) in Haugesund’s municipal plan and the provision regarding retail in the Regional territory- and transportation plan of Haugalandet. These tools are evaluated on their ability to reduce or prevent urban sprawl thorough establishment of workplace intensive and public-oriented business.

The paper consists of a qualitative methodical approach, which uses both interview and document analysis, to gather relevant information on the subject. The gathered empirical data is compared to theory regarding power distribution between different levels of management, localization theory and industry and assortment categorization.

The main findings show that permission to establish workplace intensive and public-oriented activities in suburban areas is still granted. The provisions have thus not worked optimally, from an environmental perspective. The result largely shows a municipal desire for self-governance, where the provision in the regional plan is largely put to the side. The county and the county governor have, to a greater degree than the municipalities and the Ministry of Local Government and Modernization, considered environmental concerns in cases where action is contrary to the regional plan. Thus, the provision in the regional plan is enforced at a regional level. Nevertheless, the municipal self-governance is reinforced by the government's current policy, which proves to be decisive in decision-making at the ministry's treatment of these cases. The result regarding section 73 of the Haugesund municipal plan indicates that there is a need for a more nuanced legislation, which opens for a more detailed categorizasion at a municipal level of management. Large variety in retail-assortments has proved to be problematic, especially where section 73 hasn’t been able to prevent unwanted changes in use of existing buildings.