Human-mediated effects on brown bear behavior and potential cascading effects

Abstract

Human disturbance has been found to influence wildlife in various ways, e.g., changing their distribution in the landscape or other behavioral traits as a response to the perceived predation risk. Brown bears (Ursus arctos) in Scandinavia avoid humans at different temporal and spatial scales, and this thesis aimed at investigating how bears react during encounters with humans on foot, and the consequences that bear responses might have on lower trophic levels. We experimentally approached brown bears in Sweden and Finland to investigate their flight reactions. The studies in this thesis showed that bears avoided humans when they were approached by moving away. We did not find indications of a change in the flight reactions across populations in Fennoscandia nor were their reaction related to the level of human disturbance in the area where the bears resided. We did not find a change in the initial flight reactions that would indicate habituation by bears that had been approached frequently by humans on foot, although the bears’ activity patterns one to two days after the encounters suggested that they reacted less after being encountered frequently. We also investigated the effect bears have on anthill-building ants in the boreal forest. We found that the size of anthills within the Formica rufa group, of which some species are preferred by bears as food, were smaller in a study area with a high density of bears compared to an area with low density of bears, which could indicate that bears influenced the size of these anthills through their predation on ants. Ants are keystone species in the boreal forest and have an impact on other species, and the size of anthills reflect the number of ants in an anthill. The effect bears have on Formica rufa group ants could therefore have cascading ecological effects on other species in the boreal forest. We found that the effect bears have on these ants can be modified by human presence, because bears avoid human settlements, and the size of Formica rufa group anthills were larger closer to human settlements. Humans might therefore potentially mediate how brown bears influence other species through their influence on the number of ants.

Forstyrrelser fra mennesker kan påvirke dyr på flere måter, for eksempel gjennom å endre hvordan de bruker landskapet eller ved en endring av atferd som en respons på en opplevd predasjonsrisiko. Brunbjørner (Ursus arctos) i Skandinavia unngår folk i både tid og rom, og målet med denne avhandlingen var å undersøke brunbjørners reaksjon i møte med mennesker til fots, og mulige konsekvenser av bjørners reaksjoner på lavere trofiske nivåer. Vi gjennomførte eksperimentelle forstyrrelsesforsøk på brunbjørner i Sverige og Finland for å undersøke fluktreaksjonene deres. Studiene i denne avhandlingen viste at brunbjørner unngikk folk i slike møter, og at de som oftest reagerte med å bevege seg vekk. Vi fant ingen indikasjon på at fluktreaksjonene var forskjellig på tvers av populasjoner i Fennoskandia, og de var heller ikke relatert til graden av menneskelig forstyrrelser i området der bjørnen oppholdt seg. Vi fant ingen endring i den umiddelbare fluktreaksjonen til bjørner som ble forstyrra gjentatte ganger, noe som kunne ha vært en indikasjon på habituering, selv om bjørnenes aktivitetsmønster i et par dager etter slike møter antydet at de reagerte mindre etter gjentatte møter. Vi undersøkte også bjørners påvirkning på maur som bygger maurtuer i den boreale skogen. Vi fant at maurtuer innenfor Formica rufa gruppa, en gruppe av maur som inneholder noen arter bjørner foretrekker å spise, var mindre i et studieområde med en høy tetthet av bjørn sammenlignet med et studieområde med lav tetthet av bjørn. Dette kan indikere at bjørner har en påvirkning på størrelsen av disse maurtuene fordi de graver i maurtuer og spiser maur. Maur er nøkkelarter i den boreale skogen, og påvirker andre arter. Størrelsen på maurtuer kan være en indikasjon på antall maur i maurtua, og påvirkningen fra bjørner på maur i Formica rufa gruppa kan derfor ha økologiske kaskadeeffekter på andre arter i den boreale skogen. Vi fant at bjørners påvirkning på disse maurene kan endres gjennom menneskelig tilstedeværelse, ettersom bjørner unngår bosetninger, og ettersom maurtuer i Formica rufa gruppen var større nær bosetninger. Mennesker kan derfor potensielt endre hvordan brunbjørner påvirker andre arter gjennom påvirkningen de har på antall maur.