Compact city or sprawl? : the role of urban form in subjective well-being

Abstract

The novel contribution of this thesis is the new theoretical and empirical knowledge it generates on the relationship between urban form and subjective well-being (SWB). It specifically examines how urban form, in other words the composite of the physical characteristics and functions of cities, affects SWB, the subjectively-measured quality of life. By investigating this topic, the thesis (a) improves the state-of-the-art of scientific knowledge on quality of life in cities and (b) contributes to scientific debates on environmental versus social sustainability of cities since the urban form can influence both environmental (e.g. emissions, land consumption, pollution) and social (e.g. SWB) sustainability. Such knowledge can have a significant societal impact, providing practitioners and policymakers with input on how to enhance quality of life in present and future cities.

The thesis’ empirical investigations are based in Oslo metropolitan area, which constitutes a good case for this type of research due to the high variety of urban forms present within the same geographical and cultural context. The empirical study follows a mixed-methods research approach. Data are collected through survey and interviews, both developed and conducted for the purposes of this project, and are analyzed with both quantitative and qualitative methods.

This thesis develops, applies, and assesses a new theory on urban form and SWB. According to this theory, urban form can influence certain life domains (personal relationships, leisure activities, health, and neighborhood impact on emotions and mood) which in turn influence SWB measures (life satisfaction, hedonic well-being, and eudaimonia). The thesis also develops, applies, and assesses a new theory on urban form and personal relationships, which is a major life domain of SWB previously understudied for its relation to urban form.

The empirical results of this thesis suggest that neighborhood satisfaction, social well-being and personal relationships satisfaction, and perceived physical health are all facilitated by compact urban forms compared with low-density sprawled ones. On the other hand, emotional response to place is less positive for compact urban forms. Leisure activities satisfaction is similar across different types of urban form. SWB measures – life satisfaction, happiness, and eudaimonia – are also found to be similar across different types of urban form, while anxiety is found to be higher for compact urban forms. Independently of the type of urban form, the empirical findings suggest that some attributes are important for most residents: easy access to facilities and services, public transport, open public spaces, green areas, safety, quietness, cleanliness, and aesthetic quality.

The thesis’ findings indicate positive signs for urban sustainability. High-density development does not necessarily exert a negative influence on SWB, as often claimed. Important synergies between environmental and social sustainability are identified. It is of particular significance that environmentally friendly urban forms (compact) can be beneficial for personal relationships and physical health. These are not only among the most crucial domains for quality of life at a certain point in time, but are very important for human flourishing across the lifespan. On the other hand, special attention should be paid to fear of crime and noise, which appear to be concerns even in relatively peaceful and quiet compact cities and may lead to unpleasant emotions and increased anxiety. Researchers, practitioners, and policymakers should carefully look into ways to counter these implications in order to mitigate conflicts between environmental and social sustainability.

Denne avhandlingen har frambrakt ny og original teoretisk og empirisk kunnskap om forholdet mellom bystruktur og subjektiv livskvalitet (SLK). Avhandlingen undersøker spesifikt hvordan bystrukturen, dvs. byens fysiske elementer og funksjoner, påvirker SLK, den subjektivt målte livskvaliteten. Ved å undersøke dette emnet bidrar avhandlingen (a) med ny vitenskapelig kunnskap om livskvalitet i byer, og (b) med innspill til den vitenskapelige debatten om miljømessig versus sosial bærekraft i byer, siden bystrukturen kan påvirke både miljø (f.eks. utslipp, arealforbruk, forurensning) og sosial (f.eks. SLK) bærekraft. Slik kunnskap kan få stor samfunnsmessig betydning, bl.a. ved å gi praktikere og beslutningstakere innspill om hvordan man kan forbedre livskvaliteten i dagens og framtidens byer.

Avhandlingens empiriske undersøkelser er utført i Oslos storbyområde. Dette byområdet egner seg godt for denne typen forskning på grunn av den store variasjonen av bystrukturelle nabolagsegenskaper innenfor samme geografiske og kulturelle kontekst. Den empiriske studien følger en forskningstilnærming basert på metodekombinasjon. Dataene er samlet gjennom en spørreskjemaundersøkelse og kvalitative intervju utformet og utført for dette prosjektets formål, og analyseres med både kvantitative og kvalitative metoder.

Avhandlingen utvikler, anvender og vurderer en ny teori om bystruktur og SLK. Ifølge denne teorien kan bystrukturen påvirke visse livsdomener (personlige relasjoner, fritidsaktiviteter, helse og nabolagets innvirkning på følelser og stemninger), som igjen påvirker aspekter ved SLK (livtilfredshet, hedonisk velvære og eudaimonia). Avhandlingen utvikler, anvender og vurderer også en ny teori om bystruktur og personlige relasjoner, som er et viktig livsdomene i SLK og som henger sammen med bystrukturen på måter som tidligere ikke har blitt tilstrekkelig undersøkt.

De empiriske resultatene fra denne avhandlingen antyder at kompakte bystrukturer fremmer nabolagstilfredshet, sosial livskvalitet og tilfredshet med personlige relasjoner, så vel som opplevd fysisk helse, sammenlignet med bystrukturer med lav tetthet. På den annen side er folks følelsesmessige respons på nabolaget mindre positiv i kompakte bystrukturer. Tilfredsheten med utøvelse av fritidsaktiviteter er på samme nivå, uavhengig av bystrukturen der man bor. SLK-aspektene – livtilfredshet, lykke og eudaimonia – er også på samme nivå uavhengig av bystrukturelle nabolagsegenskaper, mens angst er mer utbredt i kompakte nabolag. Uavhengig av typen bystruktur antyder de empiriske funnene at noen egenskaper er viktige for de fleste innbyggere: enkel tilgang til fasiliteter og tjenester, offentlig transport, åpne offentlige rom, grønne områder, sikkerhet, stillhet, renslighet og estetisk kvalitet.

Avhandlingens funn er positive med tanke på bærekraftig byutvikling. Høy tetthet påvirker ikke nødvendigvis SLK negativt, slik det ofte blir hevdet. Avhandlingen viser at det finnes viktige synergier mellom miljømessig og sosial bærekraft. Det er spesielt viktig at miljøvennlige (kompakte) bystrukturer kan være gunstig for personlige relasjoner og fysisk helse. Disse domenene er ikke bare blant de mest avgjørende for opplevd livskvalitet på et bestemt tidspunkt, men er svært viktige for menneskelig utfoldelse over hele levetiden. På den annen side bør spesiell oppmerksomhet rettes mot kriminalitet og støy, som synes å gi opphav til bekymring selv i relativt fredelige og stille, kompakte byer og kan føre til følelse av ubehag og angst. Forskere, praktikere og beslutningstakere bør nøye undersøke måter å motvirke disse implikasjonene på for å redusere konflikter mellom miljømessig og sosial bærekraft.