Grønnstruktur som utgangspunkt for kompakt byutvikling : en case studie av Ås tettsted

Abstract

Klimaet er i endring og samfunnet må tilpasse seg nye utfordringer. Hvordan vi planlegger byer og regioner har stor innvirkning på atferden i samfunnet, og god planlegging er derfor en av nøklene til å lykkes med å løse klimaproblemene. Regional plan for Oslo og Akershus er det viktigste styringsdokumentet for utviklingen av en bærekraftig hovedstadsregion, en region som er i sterk vekst. Ås er utpekt som en fremtidig regionby i den regionale planen, og forventes å ha en sterk vekst i årene som kommer. Denne oppgaven tar for seg Ås som case område og utforsker hvordan grønnstrukturens funksjoner og kvaliteter kan danne grunnlaget for utviklingen av bærekraftige, kompakte byer. Grønnstruktur innehar egenskaper som gjør at den potensielt kan være fremmende for bærekraft innenfor alle de tre bærekraftdimensjonene, først introdusert i Brundtland-kommisjonens rapport i 1987. Gjennom å bruke en bred grønnstrukturanalyse som utgangspunkt for vurdering av hvilke områder som kan utvikles og hvilke som bør bevares gjøres det en studie av utviklingspotensialet i de sentrumsnære områdene i Ås, med en målsetting om å skape en kompakt og bærekraftig by. Denne studien danner grunnlaget for en mulighetsstudie hvor det utarbeides et forslag til en strategi for den videre utviklingen av Ås.

Climate is changing, and society has to adapt to new challenges. How we plan cities and regions has great infulence on society’s behaviour, and planning is therefore one of the most important keys to solving the issues of climate change. The Regional plan for Oslo and Akershus is the most important guideline in developing a sustainable region around the capitol of Oslo, a region that is growing rapidly. Ås has been appointed as one of the regional cities in this plan, and is expected to grow at a high rate in the years to come. The thesis adresses Ås as the case-area for a study of how green-structural functions and qualities can be the foundation of sustainable, compact cities. Green-structures contain qualities that potentially can promote sustainable development within both social, economical and ecological sustainability, as first introduced by the Brundtland-commision in 1987. By using a wide-reaching green-structural analysis as the basis for an assessment of which areas could be developed and which areas to keep, a study of the potential for development in the central areas of Ås is done, with a goal of achieveing a compact and sustaibable city. This study forms the basis for a proposed strategy for the further development of Ås.