The effects of environmental enrichments, group size and confinement length on play behaviour in juvenile Norwegian dairy goats (Capra hircus)

Abstract

Lek blir ofte betraktet som en indikator på god velferd i unge pattedyr siden det sjelden forekommer under vanskelige forhold. Det vil derfor være nyttig å vite hvordan endringer i noen normale produksjonsforhold påvirker lekatferd. I denne studien ble det utført tre eksperimenter på effekten av miljøberikelse, gruppestørrelse og innesperringslengde på atferds frekvenser, inkludert lek, på 20 unge, norske meierigeiter. Lek var forventet å forekomme oftere under berikede forhold enn under kontrollforhold, og at det ville øke med gruppestørrelse og innesperringslengde.

Subjektene var delt inn i midlertidige grupper avhengig av eksperimentet og ble observert i en utendørs innhegning for 30 min per observasjonssesjon. Øyeblikksmålinger av hele gruppen ble utført hvert tredje minutt og atferden til hver geit ble registrert. Mellom øyeblikksmålinger ble fokale atferds observasjoner utført ved bruk intervallregistrering (1-0 sampling). Alle geitene var huset sammen i en innendørs innhegning, unntatt under observasjonssesjonene som forekom mellom to til fire ganger per observasjonsdag avhengig av eksperimentet.

En 1 m høy trebro, en hengende ball (under bro) og en bøtte full av pinner tjente som berikelser i miljøberikelseseksperimentet (eksperiment 1). Mangelen på disse objektene fungerte som kontrollforhold. I grupper på fem geiter lekte individer på høyere frekvenser og var mer aktive under berikede forhold enn under kontrollforhold. Dessuten ble agonistiske interaksjoner redusert når berikelse var tilgjengelige. Når effekten av gjentatt eksponering til de ulike forholdene ble undersøkt, var lek observert å ha høyere frekvenser i tidligere eksponeringer enn i forhold til senere eksponeringer, mens frekvensen av agonistiske interaksjoner varierte. I det andre eksperimentet ble subjektene eksponert til variable gruppestørrelser på 2-8 kjente geiter. Generelt sett så økte lek i respons til økende gruppestørrelse, mens årvåkenhet ble redusert. Imidlertid var individene ikke mer sosialt tolerante i større gruppestørrelser, da gruppestørrelse ikke påvirket frekvensene av agonistiske interaksjoner signifikant. I det tredje eksperimentet ble geitene stengt inne i sin innendørsinnhegning for 2-5 dager før de fikk tilgang til utendørsinnhegningen. En økning av lek og andre aktive atferder i utendørsinnhegningen ble ikke observert som en effekt av lengre innesperringsperioder, som antatt. Tvert imot ble noen motstridende resultater (økning av stående og årvåken atferd) registrert.

Som konsekvens kan man si at typiske variasjoner i forvaltningen av dyr, slik som omgruppering i variable størrelser, innesperring og tilsetning av berikelser, vil påvirke hyppigheten av led atferd hos norske meierigeiter noe som kan indikere endringer i velferden hos norske geiteproduksjoner.

Play is often considered as an indicator of good welfare in young mammals as it rarely occurs under harsh conditioåns. It would, therefore, be useful to know how changes in some normal production conditions affect play behaviours. In the current study, three experiments on the effects of environmental enrichment, group size and confinement length on behaviour frequencies, including play, were conducted on 20 young, female Norwegian dairy goats. It was hypothesised that play would occur more frequently under enriched rather than control conditions, and that it would increase with group size and confinement length.

The subjects were divided into temporary groups depending on the experiment and were observed in an outdoor enclosure for 30 min per observation session. Instantaneous scans of the whole group were performed every three minutes, and the behaviour of each goat was recorded. In-between the instantaneous scans, focal animal observations were carried out using 1-0 sampling. All goats were housed together in an indoor pen except during the observations sessions, which occurred between two to four times per observation day depending on the experiment.

A 1 m high wooden bridge, a suspended ball (underneath bridge) and a bucket full of sticks served as enrichments in the environmental enrichment experiment (experiment 1). The lack of these objects acted as a control condition. In groups of five goats, individuals played at higher frequencies and were more active under enriched conditions than under control conditions. Furthermore, agonistic interactions were reduced when enrichments were available. When the effect of repeated exposure to the different treatments was examined, play was seen to be more frequent in earlier than later exposures, while the frequency of agonistic interactions varied. In the second experiment, the subjects experienced exposures to group sizes of 2-8 familiar individuals. In general, play was seen to increase in response to increasing group size, while vigilance decreased as group size increased. Thus, goats used to be more active in larger group sizes. However, the individuals were not more socially tolerant in larger group sizes, as the group size did not significantly affect the frequencies of agonistic interactions. In the third experiment, goats were confined to their indoor home pen for 2-5 days before being given access to the outdoor enclosure. An increase of play and other active behaviours in the outdoor enclosure was not observed in response to longer indoor confinement lengths, as predicted. In contrast, some opposing results (increase of standing and vigilant behaviour) were registered.

Consequently, typical variations in management, such as regrouping of animals into different group sizes, confinement and the addition of enrichments, affected the frequency of play in Norwegian dairy goats, which might indicate changes in welfare of relevance to goat production.