Analyse av overvannsnettet i Holtandalen i Horten kommune ved bruk av simuleringsprogrammet SWMM
Master thesis
Submitted version
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2569478Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Master's theses (RealTek) [1723]
Sammendrag
Konvensjonelle overvannssystemer består stort sett av sluk og rørsystem. Målet med
dette systemet er å lede overvannet raskt gjennom rørsystemet fra tettsteder til nærmeste
resipient. Med hensyn til vannmengder fungerte denne løsningen bra før, da et slikt
system var dimensjonert etter tidligere standarder og nedbørsmengder. Erfaringer viser at
disse systemene fungerer dårlig for dagens nedbørsmengder og fortettede byer.
Konsekvensen av dette er at ledningsnett blir overbelastet av store mengder overvann,
noe som kan medføre kjelleroversvømmelser.
Denne oppgaven er skrevet etter et forslag fra Horten kommune som ønsker å kartlegge
kapasiteten til overvannsnettet i Holtandalen. Området har vært spesielt utsatt, da store
nedbørsmengder har skapt kjelleroversvømmelser i private boliger. En kraftig
nedbørhendelse i september 2015 førte til 135 registrerte kjelleroversvømmelser i
Holtandalen. Overvannsnettet i området har ikke tilstrekkelig kapasitet til å håndtere slike
overvannsmengder. For å redusere risikoen for oversvømmelser i området kan LOD
(lokal håndtering av overvann) være nødvendig. LOD-tiltak reduserer belastningen på
ledningsnettet og er også med å dempe flomtoppen.
For å kartlegge kapasiteten til overvannsnettet, ble det laget en overvannsmodell ved bruk
av programmet SWMM. Modellen ble bygget for Holtandalen med utgangspunkt i en
eksport fra Gemini VA. Modellparametere ble estimert delvis fra litteraturen og delvis
(særlig delfeltenes helning og andel tette flater) basert på informasjon om lokale forhold.
Nedbørdata fra hendelsen i 2015 som er brukt i simuleringen er hentet ut fra to
målestasjoner; Nykirke og Horten II målestasjon. I tillegg ble det kjørt simuleringer med
konstruerte hyetogrammer for 25- og 200-års gjentaksintervaller, samt et hyetogram med
24 mm nedbør på 60 min som representerer den mest intense timen fra hendelsen i
september 2015.
Gjennom modellen ble det sett på oppstuvning i kummene sammenlignet med innmålte
kjellernivåer i området. Det ble også sett på kapasiteten til ledninger og hvordan
V
ledningsnettet ble påvirket under de ulike nedbørsituasjonene. En enkel
følsomhetsanalyse for parameterne andel tette flater og infiltrasjonskapasitet ble
gjennomført. Primærmodellen ga mindre oversvømmelser enn observert i 2015, men
justering av andel tette flater og/eller infiltrasjonskapasiteten gav resultater som lignet
mer på de observerte. Gjennom simuleringen ble det funnet en flaskehals i rundkjøringen
i krysset mellom Holtanveien og Grønligata. For videre arbeid med modellen anbefales
vannføringsmålinger for å gi grunnlag for kalibrering. Conventional stormwater systems consist largely of drains and piping systems. The aim of this system is to lead storm water quickly through the pipeline system from towns to the nearest recipient. This solution worked well before, as such a system was designed according to previous standards and rainfall patterns. Experience has shown that these systems work less well for today's rainfall patterns and denser cities. The consequence of this is that existing pipe networks are overloaded by large amounts of storm water, which can lead to flooding of basements.
This thesis is written based on a proposal from Horten municipality that wishes to investigate the capacity of the stormwater network in Holtandalen. The area has been particularly exposed, as large rainfall has created basement flooding in private homes. A heavy precipitation event in September 2015 caused 135 flooded basements in the area. The stormwater network does not have sufficient capacity to handle such stormwater quantities. To reduce the risk of floods in the area, LID (low impact development) measures may be necessary. The LID measures reduce the load on the mains and will also attenuate the flood peaks.