Sentrum og periferi i Osloregionen : de sosiale konsekvensene av et romlig paradigmeskifte

Abstract

Etter en lang periode der byuviklingen i Oslo har vært preget av et desentralisert vekstmønster i form av drabantbyutbygginger i ytre by, er man nå i ferd med å i vesentlig større grad vende fokuset i byutviklingen inn mot de mer sentrale byområdene. Dette skiftet mot sentrum, kombinert med overordnede regionale planer som legger opp til sterk vekst og knutepunktfortetting i utvalgte regionale byer, gjør at byenregionens utvikling er i ferd med å tre i inn i et konsentrert vekstmønster, der hovedvekten av ressursfordelingen blir lagt til utvalgte områder karakterisert av et godt regionalt kollektivtilbud. Denne utviklingen som i stor grad er basert på et ideal om bærekraftig utvikling, gjør at man i stor grad legger bak seg det foregående desentraliserte vekstmønsteret, og dermed også trer inn i et paradigmeskifte innen planleggingen av byen. Igjen ligger velferdsstatens tidligere drabantbysatsninger som en struktur i byperiferien, i stor grad overlatt til seg selv, uten større offentlige investeringer, med de strukturelle, sosiale og vedlikeholdsmessige problemene som måtte finnes. I oppgaven undersøker jeg om de to forskjellige vekstmodellene kan ses på som et uttrykk for det overordnede planparadigmet, og hvilke former for karakteristiske elementer som kjennetegner de to forskjellige paradigmene. Videre går undersøkelsene ut på i hvor stor grad man kan se utslag av skiftet i vekstmodell og overordnet paradigme på regionalt og lokalt nivå. Til slutt diskuterer jeg i hvor stor grad paradigmeskiftet støtter oppunder de uttalte målsetningene om bærekraftig utvikling, med spesielt fokus på den sosiale dimensjonen ved bærekraft-begrepet. Resultatene tyder på at den nye konsentrerte vekstmodellen er i ferd med øke forskjellene når det kommer til boligpriser og ressursfordeling innad i byen, selv om den generelle veksten i byregionen er sterk, er veksten laber i byens ytterste byperiferi sammenlignet med andre deler av Oslo og Akershus. Jeg konkluderer med at dette potensielt kan få uheldige følger når det kommer til sosial bærekraft i byens aller ytterste bydeler i øst, men at det er vanskelig å si noe konkret uten ytterligere undersøkelser.

After a long period of sustained consistent development of the outer areas of Oslo, characterised by large satellite-town in a decentralised growth-pattern, the tide is turning when it comes to the focus of urban development within the Oslo-region. In recent years, the focus of growth has switched to the central parts of the city, while regional plans that steer development towards regional transport nodes, are also adding to the effect. As a result, the city’s pattern of growth is increasingly concentrated towards inner Oslo and some selected regional towns as well. The underlying rationale behind this move, is an effort to increase sustainability in the regional city-system. In this effort, the former decentralised pattern enforced upon the city development as means to increase welfare and social stability in the post-war era, is definitely left behind. This paradigm-shift in the development of the city, results in a massive city-structure over 50 years in the making, being left out in the shadows of the new paradigm. In this report I try to understand the dynamics-change from the earlier welfare-paradigm characterised by a decentralised growth-pattern across the city landscape, to the newer sustainability-paradigm characterised by concentrated development in a few selected areas. In an effort to understand the changes and possible results of this shift, I analyze some regional and local tendencies in development over the last decades and later on discuss the results in light of the objectives of sustainability. The conclusion is that there seems to be an increase in polarization between available resourced at hand in the peripheral city-communities and other city areas closer towards the city center and further out towards the regional cities. This could have effects on the overall social sustainability in the peripheral communities and the city as a whole.