Alternative food networks : the case of CSA in Norway

Abstract

Community-supported agriculture (CSA) is an alternative food network (AFN) connecting producers and consumers, while also providing possibilities for consumers to be directly involved with food production. This study explores AFNs, exemplified with CSA in Norway, regarding how they strive to tackle some of the negative consequences of the agro-industrial food system (such as negative externalities on the environmental and primary producers, and the distances between consumers and processes of food production). In this study, the Norwegian CSA principles are discussed through a theoretical assessment as regards to how these principles address the possible negative externalities. In addition, Norwegian CSA producers of selected CSAs in the South-Eastern part of the country, are interviewed about operational challenges and opportunities, and how they connect people with food production. The findings imply that CSA operations (CSAs) have the potential to reduce negative externalities of the agro-industrial food system in different ways. The challenges between consumer- and farmer-driven CSAs differ to some extent, and there generally seems to be room for more members involved. The CSAs are context specific, and there are various ways they involve people, both regarding those directly involved with the CSA (e.g. through volunteer/mandatory work, harvesting and events) and indirect ripple-effects on the broader community (e.g. on schools and through social inclusion). CSAs could benefit from receiving more public attention and support regarding possibilities to reduce negative environmental externalities, how they can act as learning arenas, how they can provide primary producers (especially vegetable producers) with stable incomes and have positive health impacts on those involved.

Andelslandbruk («Community-Supported Agriculture») er et alternativt matnettverk som forbinder produsenter og forbrukere, samtidig som det gir forbrukere muligheten til å være direkte involvert med matproduksjon. Denne studien undersøker alternative matnettverk, eksemplifisert med andelslandbruk i Norge, angående hvordan de forsøker å håndtere negative konsekvenser fra det agroindustrielle matsystemet (som for eksempel negative konsekvenser på miljø og primærprodusenter, og distansen mellom forbruker og prosesser knyttet til matproduksjon). De norske andelslandbruksprinsippene er diskutert via en teoretisk evaluering, i denne studien, når det gjelder hvordan de tar tak i mulige negative konsekvenser. I tillegg er andelslandbruksprodusenter i selekterte andelslandbruk på Østlandet intervjuet om operasjonelle utfordringer og muligheter, og om hvordan de kobler folk til matproduksjonen. Resultatene tyder på at andelslandbruksdriftene har potensiale til å negative konsekvenser av det agroindustrielle matsystemet på ulike måter. Utfordringene og mulighetene i forbrukerdrevne og bondedrevne andelslandbruk varierer i noen grad, og det virker generelt som at det er plass til at flere medlemmer involverer seg. Andelslandbrukene er veldig kontekstspesifikke, og det er mange måter de involverer folk. Dette gjelder både for de direkte involvert med andelslandbruket (f.eks. med frivillig/obligatorisk dugnad, høsting og arrangementer) og når det gjelder indirekte ringvirkninger på resten av samfunnet (f.eks. via skoler og inkludering). Andelslandbruk kunne dratt nytte av mer oppmerksomhet og støtte, med tanke på deres muligheter til å redusere miljøkostnader, hvordan de kan fungere som læringsarenaer, hvordan de kan gi produsenter (spesielt grønnsaksprodusenter) en stabil inntekt og hvordan de kan bidra til helsegevinster for de involvert.