Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDavidsen, Jan Grimsrud
dc.contributor.authorEikås, Linda
dc.contributor.authorHedger, Richard David
dc.contributor.authorRønning, Lars
dc.contributor.authorSjursen, Aslak Darre
dc.contributor.authorThorstad, Eva Bonsak
dc.contributor.authorBerg, Ole Kristian
dc.contributor.authorBremset, Gunnbjørn
dc.contributor.authorKarlsson, Sten
dc.contributor.authorSundt-Hansen, Line Elisabeth Breivik
dc.date.accessioned2018-10-10T08:35:07Z
dc.date.available2018-10-10T08:35:07Z
dc.date.created2018-09-11T16:00:47Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-8322-148-0
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2567307
dc.description.abstractSmåblank er den eneste rent elvelevende laksen i Europa, og finnes kun i øvre deler av Nam-senvassdraget. Størrelsen på bestanden er ukjent, men det er grunn til at tro at bestandstettheten har gått ned siden 1950- tallet, siden det i dag fanges mindre småblank tross større innsats. I tillegg vet vi at egnet habitat har forsvunnet på grunn av at tidligere strie elvepartier er gjort om til stilleflytende områder og magasiner på grunn av kraftreguleringen. Eksisterende kunnskap om habitatbruk og vandringsatferd hos småblank er sparsom. Hensikten med denne undersøkelsen er derfor å kartlegge utstrekningen av hjemmeområdet (home range) til småblank, hvilke typer habitat som benyttes, samt om småblank har vandringer mellom ulike deler av elva. I perioden fra august 2014 til august 2017 ble i alt 140 småblank og 17 ørret fanget, merket med radiosender og peilet manuelt og med automatiske lyttestasjoner. Videre ble 46 småblank merket med akustiske sendere og peilet med automatiske lyttestasjoner. Alle småblank merket med radio eller akustisk sender, samt ytterligere 89 småblank (275 i alt) ble i tillegg merket med et PIT-merke for å kunne kjenne dem igjen hvis de gjenfanges senere. Resultatene viste at småblank er langt mer stasjonær enn det som er kjent hos andre relikte laksestammer. De merkete fiskene oppholdt seg halvparten av tiden innenfor et område på 1123 m2 og 95 % av tiden innenfor et område på 4416 m2. Den maksimale avstanden mellom peilepunktene for individuelle fisk var i gjennomsnitt 242 meter, noe som i praksis innebærer at fiskene oppholdt seg innenfor samme del av elva gjennom hele undersøkelsesperioden. Det var stor individuell variasjon i størrelsen på hjemmeområdet. Generelt var hjemmeområdet større for fisk i den øvre del av undersøkelsesområdet, og arealet de brukte økte med alderen på fisken. Hjemmeområdet om høsten var større i den regulerte hovedelva enn i den uregulerte sideelva Mellingselva, og kondisjonsfaktoren var lavere hos individer i den regulerte delen av elva. Dette tyder på at forholdene for småblank er bedre i den uregulerte sideelva enn i hovedløpet der de to elvene renner sammen. Småblank oppholdt seg i områder hvor substratet hadde partikkelstørrelse 16-35 cm (stor stein) og 2-15 cm (grus og småstein). I begge typer substrat finnes det egnete skjulrom for fisken, og den observerte variasjon i substratbruk skyldes antakelig i større grad habitattilgjengelighet enn habitatpreferanser. Videre ble småblank oftest observert i områder med relativt høye (50-100 cm/s) eller moderate vannhastigheter (20-50 cm/s). Slike områder gir elvelevende fisk muligheter for å stå i strømmen og beite på drivende invertebrater (drivfauna). Småblank i Mellingselva hadde større hjemmeområde enn ørret, mens de to artene hadde lignende habitatbruk med hensyn til vannhastighet, vanndybde og bunnsubstrat. Ørret hadde jevnt over høyere kondisjonsfaktor enn småblank. Gytemoden småblank ble observert fra 15. september til 29. oktober, mens det fra 24. november kun ble observert utgytt fisk. Dette tyder på at gytetidspunktet til småblank i hovedsak er i løpet av september og oktober. Observasjoner av at småblanken er forholdsvis stasjonær, også i gyteperioden i oktober, er med på å forklare hvorfor småblanken er oppdelt i genetisk atskilte bestander med begrenset genflyt. Når småblanken samtidig foretrekker strømrike habitat, bør en, sett i et forvaltningsmessig perspektiv, ta vare på de gjenværende strømrike deler av Øvre Namsen, samt å forsøke å gjenskape ytterligere slike områder ved å fjerne terskler i aktuelle områder.
dc.description.abstractMigration and habitat use of the relict Atlantic salmon småblank
dc.language.isomisnb_NO
dc.publisherNTNU Vitenskapsmuseetnb_NO
dc.relation.ispartofNTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport
dc.relation.ispartofseriesNTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk rapport;
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleVandringer og habitatbruk til småblanknb_NO
dc.title.alternativeMigration and habitat use of the relict Atlantic salmon småblanknb_NO
dc.typeResearch reportnb_NO
dc.description.versionpublishedVersion
dc.source.pagenumber34nb_NO
dc.source.issue2018-6nb_NO
dc.identifier.cristin1608634
cristin.unitcode192,0,0,0
cristin.unitnameNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal