Sortering og materialgjenvinning av plastemballasje og matavfall i Oslo kommune : hvordan endre holdninger og atferd gjennom tilrettelagte tiltak?

Abstract

De siste 30 årene har avfall gått fra å være et miljø- og forurensningsproblem til å bli ansett som en ressurs. Med dagens teknologi er det mulig å utnytte ressursene i avfallet slik at de kan komme tilbake i kretsløp etter endt livsløp for et produkt. I 2009 ble Kildesorteringsordningen i Oslo kommune (KiO) innført. Materialgjenvinningsgraden ble spådd til å nå 50 % innen 2014. I dag ligger materialgjenvinningsgraden på 38 %.

Renovasjonsetaten ønsker en utdyping av noen av funnene i masteroppgaven ”Økt materialgjenvinningsgrad i Oslo kommune” av Mikkelborg (2017). I oppgaven ble målgrupper som er dårlige til å kildesortere identifisert. Det er nå ønskelig å finne ut hva som kjennetegner målgruppene som er dårlige til å kildesortere og hvilke tiltak som kan iverksettes for å endre atferden deres. Deretter er det ønskelig å finne ut om det er nødvendig å differensiere budskapet om kildesortering for ulike målgrupper. I denne oppgaven analyseres aldersgruppen 20-39 år og ikke-etnisk norske.

Kunnskapsgrunnlaget i oppgaven er teorien om planlagt atferd. Teorien presenteres som en modell bestående av fem variabler; subjektiv norm, holdning, persipert atferdskontroll, intensjon og atferd. Denne teorien blir benyttet i flere studier av kildesorteringsatferd. Holdning kommer oftest ut som den viktigste variabelen av betydning for atferd.

I denne masteroppgaven er det samlet inn to datasett for å svare på problemstillingen; det første datasettet er basert på en spørreundersøkelse gjennomført i fire borettslag i Oslo kommune. Det andre datasettet består av transkribert materiale fra to fokusgruppeintervjuer; et med hver målgruppe.

Resultatene fra analysene tyder på at 20-39 åringer mangler et eierskap til kildesortering og føler at den tilgjengelige informasjonen er umotiverende. Det kan se ut til at denne målgruppen ønsker mer informasjon om hvorfor det er viktig å kildesortere og hvilke gevinster som oppnås. Resultatene for de ikke-etnisk norske indikerer at de synes det er vanskelig å vite hvordan man skal sortere ulike avfallstyper og at de ikke får informasjon ofte nok. Det tyder på at de har behov for enklere og hyppigere informasjon om hvordan man sorterer riktig. Tiltak bør ivareta en differensiert kommunikasjon for de to målgruppen da de opplever ulike barrierer og motiverende faktorer.

In the last 30 years, waste has gone from being an environment and pollution problem, to be regarded as an asset and resource. With today’s technology, it is possible to reuse the resources in the waste so that it can enter back into circulation after its original lifecycle. Oslo municipality introduced a recycle program (KiO) in 2009. The rate of material recovery was predicted to reach 50 % by 2014. Today the rate of material recovery is at 38 %. The Renovation agency (Renovasjonsetaten) requests further examination of the finds in Mikkelborg’s master thesis “Increased material recovery in Oslo municipality” (2017). Target groups that recycle poorly where identified in the study. It is now desirable to recognize what characterizes the target groups who recycle poorly, and what measures can be taken to change this behaviour. Furthermore, it is desirable to establish the need to differentiate the message about recycling to the different target groups. In this study the target groups “age 20-39” and “non-ethnic Norwegians” will be analysed. The platform of knowledge in this thesis is the theory of planned behaviour. The theory presents as a model of five variables; Subjective norm, attitude, perceived behavioural control, intention and behaviour. This theory is used in several studies of recycle behaviour. The variable that normally sticks out as the most important one is attitude. There are collected two sets of data to answer the research question in this study; the first set is based on a questionnaire distributed to four housing co-operatives in Oslo municipality. The second set consists of transcribed material from two focus group interviews; one with each target group. The results from the research indicates that 20-39-year olds lack ownership to recycling, and the available information feels demotivating. It seems like this target group has a need for more information about why it is important to recycle and what benefits are achieved. The results for the non-ethnic Norwegians indicates that they sometimes find it difficult to recycle, and they do not get information often enough. This indicates that they have a need for simpler and more frequent information about how to recycle the different sources of waste. Future measures should ensure a differentiated communication to the different target groups, given that they experience different barriers and motivational factors.