Diet and diel pattern in the tawny owl (Strix aluco)

Abstract

Through continuous video monitoring of three tawny owls (Strix aluco) nests in Akershus county in southeast Norway during April and May 2016. I recorded prey deliveries and prey handling. A total of 284 prey items were registered, adding up to a total of 6795.7 g of prey mass delivered with a mean prey mass of 24.4 g. The prey mass ranged from 0.2-300 g. All prey items were identified to species or higher taxa. Vertebrates accounted for 89.4 % of all prey items by number and 99.2 % by mass, invertebrates accounted for 9.9 % by number and 0.1 % by mass, while unidentified prey accounted for 0.7 % by number and 0.7 % by mass. Mammals were the largest prey group accounting for 69.4 % by number and 78.0 % by mass, and within mammals, wood mouse (Apodemus sylvaticus) contributed the most with 31.0 % by number and 32.4 % by mass. Birds were the other large group accounting for 16.5 % by number and 17.2 % by mass. Other prey deliveries were amphibians (2.8 % by number and 3.0 % by mass) and reptiles (0.7 % by number and 1.0 % by mass). Most of the prey deliveries occurred during the night, and the highest probability (0.38) for a prey delivery happened during the hour block lasting from 22.00 to 22.59. The nestling’s need for assistant feeding increased with prey mass and decreased as the nestlings grew older. The probability that mammals were ingested unassisted at least 50 % of the time occurred after 21 days and after 25 days for birds. The probability that any prey item was ingested unassisted at least 50 % of the time occurred after 20 days. The prey mass consumed per nestling increased with nestling age in a non-linear model and peaked at 24 days, while the prey mass consumed per nestling increased with the season (days after monitoring started at the first nest) in a linear model.

Ved kontinuerlig videoobservasjon på tre reir av kattugle (Strix aluco) i Akershus fylke i Sørøst-Norge i april og mai 2016, registrerte jeg byttedyrleveringer og byttedyrhåndtering. Totalt ble 284 bytter registrert, noe som gav 6795.7 g levert byttedyrmasse med en gjennomsnittsvekt på 24.4 g. Vekten på byttedyrene varierte fra 0.2-300 g. Alle byttedyr ble identifisert ned til art eller høyere klassifisering. Vertebrater utgjorde 89.4 % av alle byttedyrene i antall og 99.2 % i vekt, evertebrater utgjorde 9.9 % av alle byttedyrene i antall og 0.1 % i vekt, mens uidentifiserte byttedyr utgjorde 0.7 % av alle byttedyrene i antall og 0.7 % i vekt. Pattedyr var den den største gruppen av byttedyr med 69.4 % av alle byttedyrene i antall og 78.0 % i vekt, og av pattedyr så var den vanligste arten skogmus (Apodemus sylvaticus) som stod for 31.0 % av antall byttedyr og utgjorde 32.4 % av total byttedyrmasse. Fugler var den andre store gruppa, og denne utgjorde 16.5 % av antall byttedyr og 17.2 % av total byttedyrmasse. Andre byttedyr som ble levert var amfibier (2.8 % i antall og 3.0 % i masse) og reptiler (0.7 % i antall og 1.0 % i masse). De fleste byttedyrleveringene forekom i løpet av natten, og den høyeste sannsynligheten (0.38) for at det forekom en byttedyrlevering var i timesblokken fra 22.00 til 22.59. Ungenes behov for fôringshjelp økte med byttedyrmasse og minket med ungens alder. Sannsynligheten for at et pattedyr ble spist uten hjelp i minst 50 % av gangene forekom etter 21 dager og for fugler etter 25 dager. Sannsynligheten for at et hvilket som helst byttedyr ble spist uten hjelp i minst 50 % av gangene forkom etter 20 dager. Byttedyrmasse konsumert per unge økte med ungenes alder i den ikke-lineære modellen og hadde en maksimumsverdi ved 24 dager, mens byttedyrmasse konsumert per unge økte med sesong (dvs. antall dager som hadde gått etter at videoobservasjonsperioden hadde startet) i den lineære modellen.