Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSonerud, Geir Andreas
dc.contributor.advisorSteen, Ronny
dc.contributor.authorLien, Tuva Flor
dc.coverage.spatialNorway, Østfoldnb_NO
dc.date.accessioned2018-09-27T11:15:49Z
dc.date.available2018-09-27T11:15:49Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2564965
dc.description.abstractPrey deliveries and feeding time was recorded and analyzed at two osprey (Pandion haliaetus) nests located in Østfold county, Norway during the breeding season of 2016. Feeding time analysis was only done when the nestlings were assisted by a parent. 201 prey deliveries were used for feeding time analysis. I found that carp species were the most important prey at the osprey nest in Isnes, while flounders were most important at the osprey nest in Skjeberg, and that this discrepancy was likely due to the difference in proximity to freshwater and saltwater fishing localities. 60% of prey items were delivered decapitated, and the frequency of decapitation was higher for carps and flounders, and low for perches and pikes. At Isnes, the probability of decapitation was affected by prey weight, while none of the explanatory variables affected probability of decapitation at the Skjeberg nest. Nestlings were just as likely to feed assisted as unassisted when they reached 50 days of age. The feeding parent spent an average of 1,678 s feeding a prey item to the nestlings, and there was a strong positive relationship between prey mass and feeding time. Decapitation reduced feeding time in all prey except for large carps at the Isnes nest, while the male at Skjeberg spent less time feeding a prey item to the nestlings than the female. The female at Isnes assisted the nestlings in 98% of feeding sessions, while the male delivered most of the prey. This supports the general conception that ospreys exhibit strongly divided parental care tasks. However, when the female at the Skjeberg nest disappeared prior to the nestlings being able to feed unassisted, the male continued to feed the nestlings, showing that these divided roles have some degree of plasticity. The female at Isnes continued feeding the nestlings although they appeared to be able to feed unassisted, suggesting a strategy of maximizing the control over allocation of resources delivered by the male between her and the nestlings. This suggests that a sexual conflict may be present in ospreys during the nesting period.nb_NO
dc.description.abstractByttedyrleveringer og spisetid på to fiskeørnreir (Pandion haliaetus) i Østfold fylke, Norge, ble videoovervåket gjennom hekkesesongen i 2016. Analyse av spisetid ble kun gjort for byttedyr der ungene ble matet av en forelder. Totalt ble 379 byttedyr registrert, og spisetid ble analysert for 201 av disse. Karpefisk ble oftest levert på reiret i Isnes, mens flyndrefisk oftest ble levert på reiret i Skjeberg, og denne forskjellen i byttedyrvalg synes å ha sammenheng med reirets avstand til ferskvanns- og saltvannsfiskelokaliteter. Av byttedyrene som ble levert var 60% dekapiterte, og karpefisk og flyndrer var oftere dekapitert enn abbor og gjeddefisk. På Isnes økte sannsynligheten for dekapitering med fiskevekt, mens ingen av forklaringsvariablene påvirket sannsynlighet for dekapitering på Skjeberg. Det var like stor sannsynlighet for at ungene spiste selv som at de ble matet da de var 50 dager gamle. Forelderen som matet brukte i gjennomsnitt 1678 s på å mate ungene med ett byttedyr, og spisetiden økte med vekten på byttedyret. Dekapitering reduserte spisetiden for alle byttedyr med unntak av store karpefisk på reiret i Isnes, mens hannen på Skjeberg-reiret brukte kortere tid på å mate ungene med et bytte enn hunnen. Hunnen på Isnes-reiret matet ungene i 98% av måltidene, i mens hannen leverte mesteparten av byttedyrene. Dette støtter oppfatningen om at fiskeørn har klart adskilte foreldreoppgaver. På Skjeberg derimot, forsvant hunnen før ungene var i stand til å spise selv, noe som førte til at hannen begynte å mate ungene. Dette viser at de delte foreldrerollene hos fiskeørn til dels er plastiske. Hunnen på Isnes fortsatte å mate ungene selv om de var i stand til å spise selv, noe som antyder en strategi der hunnen maksimerer sin kontroll over fordelingen av mat levert av hannen mellom henne og ungene. Dette kan tyde på en seksuell konflikt mellom foreldrene hos fiskeørn i hekkeperioden.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleVideo monitoring of ospreys (Pandion haliaetus) at the nest : prey deliveries, feeding time and potential family conflictsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber52nb_NO
dc.description.localcodeM-ECOLnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal