Hvordan arbeider universiteter og høyskoler med utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder? : en casestudie av Sentre for Fremragende Utdanning

Abstract

De siste årene har det vært et økt fokus på å bedre kvaliteten på høyere utdanning i Norge. Blant de nyere initiativene er opprettelsen av ordningen Sentre for Fremragende Utdanning og Meld. St. 16 (2016-2017) ”Kultur for kvalitet i høyere utdanning”. Begge disse initiativene legger vekt på at det å være innovativ i tilnærmingen til utdanning, vil være med på å bidra til å bedre kvaliteten. Temaet for denne oppgaven er derfor hvordan universiteter og høyskoler i Norge jobber med utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder, hvor Sentre for Fremragende Utdanning har blitt brukt som case. Bakgrunnen for å benytte dette caset er at de henhold til kriterier skal være innovative, og at det derfor etter all sannsynlighet vil foregå innovasjonsprosesser i disse fagmiljøene.

Problemstillingen i dette studiet er derfor: ”Hvordan arbeider universiteter og høyskoler med utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder? En casestudie av Sentre for Fremragende Utdanning”. Dette omfatter selve innovasjonsprosessen for utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder, samt innovasjonskultur da det var antatt viktig for prosessen i seg selv, men også for at slike prosesser kan komme i gang.

For å besvare problemstillingen for dette studiet ble derfor gjennomført 10 dybdeintervjuer på tre Sentre for Fremragende Utdanning. Informantene var ledelse på sentrene og vitenskapelig ansatte som arbeider med utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder.

På et detaljnivå varierer det hvordan prosessen for å utvikle nye undervisnings- og læringsmetoder foregår, men det har allikevel blitt identifisert noen fellestrekk. Innovasjonsprosessen er en gjentakende syklisk prosess, med tre ulike faser – Idé, uttesting/implementering og evaluering/læring. Prosessen omtales som en kontinuerlig videreutviklingsprosess, hvor underviserne hele tiden gjør forbedringer på metoden de har innført. Videre er det funnet at kulturen for utvikling av nye undervisnings- og læringsmetoder i fagmiljøene tilknyttet sentrene har bedret seg de siste 10 årene. Underviserne mener at undervisning har gått fra å være en privatsak til å bli en mer kollegial oppgave, de opplever støtte fra ledelse og sentrene, samt at forskjellen i status på forskning og undervisning er i ferd med å bli bedre. Anerkjennelse for arbeidet de nedlegger er dog viktig, og de anser tid som den største barrieren for å utvikle nye undervisnings- og læringsmetoder.

The last years quality of higher education in Norway have gained a lot of attention. Among the newest initiatives is the establishment of the Centres for Excellence in Education Initiative and the white paper Meld. St. 16 (2016-2017) ”Quality Culture in Higher Education”. Both initiatives emphasize an innovative approach to teaching and learning, and that this is important to raise the quality of higher education. Therefore the topic of this study is how universities and university colleges work with the development of new teaching and learning methods, where the Centres for Excellence in Education is used as a case. The reason for using these centres is because they´re suppose to innovative according to the criteria set for being a Centre for Excellence in Education, and it is therefore likely that innovation processes happen in these centres.

The research question for this study is therefore: ”How do universities and university colleges develop new teaching- and learning methods? A case study of The Centres for Excellence in Education.” This includes both the innovation process for the development of new teaching- and learning methods and the innovation culture. The reason for including innovation culture is that it is expected to be important both for the process itself, but also to make the processes happen in the first place. To answer the research question for this study, 10 interviews where conducted at three different Centres for Excellence in Higher Education. The informants were the leadership of the centres and teaching staff, which developed new teaching- and learning methods.

On the level of details, how the development process is done in practice varies, but some common features have been identified. The innovation process is a cyclical repetitive process with the three phases – Idea, testing/implementation and evaluation/learning. The process is described as a continues development process, where the teaching staffs makes improvements to the method each time it´s used. The innovation culture for developing new teaching- and learning methods in the centres has improved in the last decade. The teaching staff thinks that teaching have gone from being something personal to be something you discuss with your colleagues. They also experience support from the leaders at universities and the centres. The difference in status between research and teaching is also improving. Also, recognition for their work is important, and the biggest barrier for developing new teaching- and learning methods is time.