Beskrivelse av ulike driftsformer av slaktekylling i Norge

Abstract

Consumers have become more concerned with the production of food, quality of the meat and animal welfare. Conventional production with fast-growing breed has been the only production form of broiler chicken. However, recently, there have been slow-growing breeds and hybrids, and operating modes have been developed such as special production and organic production. There are many different factors that help control the production of broilers such as genotype, environment, feed and management. All of these factors can vary widely in the different modes of operation. The operating forms that are included in this project are the special production Stangekylling, Liveche, Lerstang-kylling and Hubbard, conventional production and organic production (Hovelsrud-kylling). The aim of this assignment is to provide an overview of what characterizes the different types of broilers production in Norway, which factors affect these types of operation and the consequences of these. Through collection of both qualitative and quantitative data, the result show that several factors such as genotype, environment, animal density, feed, slaughter age, slaughter weight and activity are used in the modes of operation and how these factors also affect feed consumption, growth, mortality, cessation and workload. Moreover, special production and organic production have access to the outdoor area (not Hubbard), thus the animal are more exposed to varying temperatures, extra room for movement and increased activity levels. This leads to higher feed consumption and lower growth. On the contrary, conventional production has a more controlled environment with low feed consumption and high yield. Mortality rate is somewhat reduced in special production and organic production. Special production and organic production focus more on animal welfare and meat quality. There are, therefore, various factors that are used and which characterize the different modes of operation, which means that the operating methods have different results.

Forbrukeren har blitt mer opptatt av hvordan maten produseres, kvaliteten på kjøttet og god dyrevelferd. Fram til de siste årene har konvensjonell produksjon med rasktvoksende rase vært den eneste produksjonsformen av slaktekylling. I senere tid har det kommet mer saktevoksende raser og hybrider, og det har blitt utviklet driftsformer som spesialproduksjoner og økologisk produksjon. Det er mange ulike faktorer som er med på å styre produksjonen av slaktekylling. Noen av disse er genotype, miljø, fôr og management. Alle disse faktorene kan variere mye i de ulike driftsformene. Driftsformene som er inkludert i denne oppgaven er spesialproduksjonene Stangekylling, Liveche, Lerstang-kylling og Hubbard, konvensjonell produksjon og økologisk produksjon (Hovelsrud-kylling). Målet med denne oppgaven er å gi en oversikt over hva som kjennetegner de ulike driftsformene i slaktekyllingproduksjonen i Norge, hvilke faktorer som er betydningsfulle og konsekvensene av disse. Det er benyttet deskriptiv metode, og det er samlet inn både kvalitative og kvantitative data. Resultatet fra datainnsamlingen viser hvordan de ulike faktorene som genotype, lys, temperatur, dyretetthet, fôr, slaktealder, slaktevekt og aktivitet benyttes i driftsformene og hvordan de påvirker fôrforbruk, tilvekst, dødelighet, kassasjoner og arbeidsmengde. Spesialproduksjonene og økologisk produksjon har tilgang til uteområde (gjelder ikke Hubbard), dermed er de mer utsatt for varierende temperaturer, de har større plass til bevegelse og økt aktivitetsnivå. Dette fører til høyere fôrforbruk og lavere tilvekst. Konvensjonell produksjon har i motsetning et mer styrt miljø med lavt fôrforbruk og høy tilvekst. Dødeligheten er noe redusert i spesialproduksjoner og økologisk produksjon. Spesialproduksjoner og økologisk produksjon har større fokus på dyrevelferd og kjøttkvalitet. Det er altså ulike faktorer som kjennetegner de ulike driftsformene, dette fører til at driftsformene har ulike resultater