Kommunal behandling av private planforslag

Abstract

Temaet for denne oppgaven er kommunal behandling av private planforslag, med spesielt fokus på oppstartsmøtet og dialog i tidligfase av reguleringsprosesser. Per våren 2018 ble 70 % av forslag til reguleringsplaner initiert av andre enn reguleringsmyndigheten selv.

Kommunale og private forslagsstillere vil ha ulike interesser i både reguleringsprosesser og prosjektgjennomføring. Denne tematikken er spesielt aktuell etter endringen i plan- og bygningsloven 01.07.2017. Målet med lovendringen har vært å sikre en rask, effektiv og forutsigbar offentlig saksbehandling med god kvalitet. Med vår oppgave har vi ønsket å undersøke nærmere om dette er noe man faktisk har lyktes med.

Med dette som utgangspunkt har vår hovedproblemstilling vært: Hvordan bidrar plan- og bygningsloven § 12-8 til å sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for berørte interesser og myndigheter i planlegging?

Til å belyse hovedproblemstillingen har vi valgt å ta i bruk kvalitativ metode og semi- strukturerte dybdeintervjuer. Vi har gjennomført totalt 12 dybdeintervjuer, hvor vi har pratet med Veidekke ASA som privat forslagsstiller, samt offentlig ansatte og politikere i kommunene Oslo, Ås og Ski.

Vårt arbeid indikerer at plan- og bygningsloven § 12-8 i stor grad oppleves å ha bidratt til mer forutsigbare prosesser, gjennom forpliktende dialog, tidlige avklaringer og tydelige referater. Paragrafen oppleves som et viktig grep for å sikre likebehandling, også i de mindre kommunene. Ytterligere regulering av medvirkning for allmennheten i tidligfase, samt lovbestemte tidsfrister for gjennomføring av oppstartsmøtet, vil kunne bidra til at § 12-8 blir et enda bedre verktøy for både forslagsstillere og kommunen.

De lovpålagte referatene kan ha hatt en utilsiktet virkning hva angår krav om konsekvensutredning. Et av våre funn er at forslagsstillere bruker referatet fra oppstartsmøtet til å henvise til at det ikke var krav om konsekvensutredning i oppstartsmøtet. Slik kan forslagsstillere omgå kravet om konsekvensutredning, og kun foreta en redegjørelse. Empirien har i tillegg vist at kompetansen nødvendig for å sikre likebehandling og størst mulig grad av forutsigbarhet, fluktuerer mellom små og store kommuner. Behandling av empirien har ikke gitt noe tydelig svar på om kompetansen faktisk er for lav, men har indikert at deler av grunnen til at den blir oppfattet som lav skyldes at uklar rolleforståelse og forventninger kolliderer med reell saksbehandlingstid og kapasitetsutfordringer hos kommunen.

The theme of this master thesis is municipal treatment of private zoning plans, with a focus on the first meeting and dialog in the early stages of the planning work. Per spring 2018, 70 % of all zoning plans was proposed by a party other than the planning authority itself. Public and private proponents will have differing interests in both the regulatory process and with regards to project implementation. This topic has become especially relevant in light of the amendment of the Planning- and Building Act § 12-8 on 01.07.2017. The goal of the has been to secure a prompt, efficient, and predictable process of a high standard. Through our research question we have intended to look further into if this is something with which one have succeeded.