Factors affecting calf production in Norwegian suckler herds

Abstract

The overall aim of this project was to determine factors affecting productivity in Norwegian suckler herds by concentrating on four objectives: 1) to evaluate the usefulness of an automatic activity monitoring system (AAMS) for oestrus detection in a Hereford herd; 2) to evaluate the interval from detection of oestrus to ovulation; 3) to describe factors that affect the birth weight of beef calves; and 4) to describe lifetime calf production in suckler cows in terms of number of calves born. To achieve these four objectives, a field study of 40 Hereford cows and two database studies based on recordings of 20,000 dams and their offspring, were performed. AAMS and visual detection had sensitivities of 90% and 77%, and specificities of 100% and 89%, respectively, for detection of oestrous activity. Oestrus was detected on average 23 and 21 hours before ovulation by the AAMS and visual detection, respectively. Overall, calves born to heifers were heavier than calves born to cows. Male calves were on average 2.3 kg heavier than female calves, and calves born in the spring were 0.5 kg heavier than those born in the autumn. In general, beef cows in western Norway yielded lighter calves than cows in other regions. However, approximately 40% of the variation found in birth weights was caused by the random herd effect. Median lifetime calf production in the study was two calves. A significant breedregion interaction indicated that performance of the breed depended on their geographical location, and both Limousin and Charolais had in general low lifetime calf production, but particularly in the northern and western regions of Norway. Cows in herds larger than 30 cows produced 11% more calves in their lifetime than cows in smaller herds. Severe dystocia resulted in 30% reduced lifetime calf production. The results of this project indicate that Norwegian suckler herds have a large potential to improve their productivity. Selecting a breed suited to a given region and production system could potentially increase lifetime calf production. The use of artificial insemination (AI) to improve genetics is possible with an AAMS, but results may be improved if AI is performed earlier in Hereford cattle than recommended for Norwegian Red cattle. The large variations in output between farms, breeds and regions, suggest that advisory services have the potential to increase productivity through improved management.

Det overordnede målet med prosjektet var å finne faktorer som påvirker produktiviteten i norske ammekubesetninger ved hjelp av fire delmål; 1) vurdere nytten av en automatisk aktivitetsmåler (AAMS) for brunstdeteksjon i en Hereford-besetning, 2) vurdere intervallet fra påvisning av brunst til eggløsning, 3) beskrive faktorer som påvirker fødselsvekter hos kjøttfe-kalver, og 4) beskrive faktorer som påvirker livstidsproduksjon til ammekyr, målt i antall kalver født. For å oppnå delmålene ble det gjennomført en feltstudie i en Herefordbesetning bestående av 40 kyr og kviger, samt to database-studier basert på et datasett fra Storfekjøttkontrollen bestående av ca. 20,000 kyr og deres avkom. AAMS og standardisert visuell påvisning hadde henholdsvis en sensitivitet på 90% og 77%, og en spesifisitet på henholdsvis 100% og 89% for påvising av brunst. Brunstaktivitet ble oppdaget i gjennomsnitt 23 og 21 timer før eggløsning av henholdsvis AAMS og visuell påvisning av brunst. Ved kalving var kalver født av kviger tyngre enn kalver født av kyr. Oksekalver var igjennomsnitt 2,3 kg tyngre enn kvigekalver, og kalver født på våren var 0,5 kg tyngre enn kalvene født på høsten. Generelt var kalvene født på Vestlandet lettere ved fødsel enn kalver født i andre regioner. Omtrent 40% av variasjonen i fødselsvekt ble funnet på besetningsnivå. Median livstidsproduksjon for ammekyrne var to kalver, men varierte med rase og region. Limousin og Charolais hadde spesielt lav produksjon i Nord-Norge og på Vestlandet. Kyr i besetninger med flere enn 30 mordyr produserte 11% flere kalver i løpet av livet enn kyr i mindre besetninger. Alvorlige fødselsvansker resulterte i 30% redusert livstidsproduksjon. Resultatene i dette prosjektet antyder at norske ammekubesetninger har et stort potensiale for å øke produktiviteten på både nasjonalt og regionalt nivå, samt på besetningsnivå. Valg av egnet rase for de forskjellige regioner og produksjonssystem kan derfor potensielt øke gjennomsnittlig livstidsproduksjon for ammekyr. I tillegg kan økt bruk av inseminering (AI) ved hjelp av AAMS utnytte potensialet i genetikken, men AI må utføres tidligere hos Hereford-kyr enn hos NRF. På grunn av de store variasjonene i produksjonen på region, rase- og besetningsnivå, kan en rådgivningstjeneste på besetnings- og regionalt nivå potensielt økte produktiviteten i ammekubesetningene.