| dc.description.abstract | A consumer does not just choose how much to purchase of each good on a shopping trip, but also how frequently he shops during a certain period of time. The first paper introduces a microeconomic model, which accounts for purchase frequencies. This is done by incorporating how often a consumer goes shopping into a utility maximization model. The total quantities purchased are given as the product of the purchase frequency and the average quantity purchased on each shopping trip. The model thus results in three demand systems; a system for frequencies of purchase, a system for average purchased quantities, and a system for total purchases. The paper also presents and proofs that the fundamental properties of demand systems hold for the derived systems, i.e., homogeneity, symmetry, and negativity.
In the second paper, the microeconomic model of purchase frequencies of the first paper is extended to a travel cost model. In this model, the consumer chooses how often to visit a recreational site and how much time to spend on site on an average visit. The corresponding willingness-to-pay (WTP) estimates are derived.
The third paper introduces habits into a theoretical model that resembles the model in the first paper. Habits are separated into habits related to shopping frequencies and habits related to average purchased quantities. The suggested model can be used to show to what extent habits in purchased quantities are mainly driven by purchasing frequencies or average purchases on each trip to the store.
The fourth paper focuses on consumer heterogeneity and analyzes whether distinct groups of consumers purchase different types of fish. This is done by estimating a system of purchase frequencies for different types of fish. The frequencies are derived from a model, which is similar to the models that are presented in papers 1-3.
In the fifth paper, we introduce a theory-consistent estimation method of a flexible infrequency of purchase model. In this model, the actual purchase frequencies are modelled instead of only considering whether a consumer buys a product or not. The model is used to compare consumer perception and loyalty to fresh salmon bearing the Label Rouge label and non-labelled fresh salmon.
An econometric model for estimating the demand systems derived in papers 1, 2, and 3 is also developed. This model is a hurdle type model. In the first step, consumers decide how often to go shopping and in the second step they decide how much to purchase on an average shopping trip. This model extends conventional hurdle models where consumers choose only whether to buy a good or not in the first step. The functional form of the estimated demand systems is restricted such that the product of the two steps results in a demand system for total purchased quantities. In the system for total quantities, the properties of homogeneity, symmetry, and negativity are maintained. It is assumed that the data generating process (DGP) for frequencies is given by a count data distribution and the DGP for average quantities is given by a continuous distribution, which is only defined over positive values. To allow for a non-restricted covariance structure between demand equations within each demand system, multivariate random effects are introduced. This results in likelihood functions, which contain integrals that cannot be solved analytically. To solve these integrals both Gaussian-Quadrature and simulation based methods are used.
The empirical applications are based on three data sets: a scanner data set for fresh fish consumption by French households during the years 2005-2008, a scanner data set for fresh fish consumption by French households during the years 2010-2013, and a stated preference data set from on-site sampling in an urban park in Iceland, Heiðmörk. Two different scanner data sets are used because only the first data set was available for the work with papers 1 and 2. The newer data set was used in papers 4 and 5.
There are five key empirical results of the thesis. First, it is shown that the demand for frequencies of purchase and average purchases can be used to formulate profitable loss-leader marketing strategies using fresh white fish as a loss-leader product group. Second, it is shown that WTP in conventional travel cost models produce significantly lower estimates as compared to the estimates provided by the model introduced in this thesis. Third, it is shown that habits of fresh fish purchases are mainly driven by habits in shopping frequencies, while price effects on total purchased quantities mainly originate from effects on average quantities purchased. Fourth, consumers have quite heterogeneous preferences for purchasing different types of fish. As an example, the typical consumer of fresh salmon is a healthy upper-class individual with university education, who comes from a small household in Paris or the north of France. On the other hand, the typical consumer of frozen white fish is an older, lower, middle to lower class individual, who comes from a large household in the south France. Fifth, consumers’ perceptions and loyalty differ substantially between fresh salmon bearing the Label Rouge label and non-labelled salmon, which demonstrates that the Label Rouge is effective for product differentiation. | nb_NO |
| dc.description.abstract | En forbruker velger ikke bare hvor mye han skal kjøpe av en vare på en tur til butikken, men også hvor ofte han skal handle varen i løpet av en viss tidsperiode. Den første artikkelen introduserer en mikroøkonomisk modell, som inkluderer kjøpsfrekvenser. Dette gjøres ved å inkorporere hvor ofte en forbruker handler inn i en modell for nyttemaksimering. Den totale mengden som blir kjøpt er gitt som produktet av kjøpsfrekvensen og den gjennomsnittlige mengden som blir kjøpt på hver shoppingtur. Modellen gir derfor tre etterspørselssystemer; et system for innkjøpsfrekvenser, et system for gjennomsnittlig kjøpte mengder og et system for totale innkjøp. Det blir også bevist at de grunnleggende egenskapene til etterspørselssystemer holder i de avledede systemene, dvs. homogenitet, symmetri og negativitet.
I den andre artikkelen blir den mikroøkonomiske modellen for innkjøpsfrekvenser, som ble utledet i den første artikkelen, brukt i en reisekostnadsmodell hvor forbrukeren velger hvor ofte han skal besøke et rekreasjonssted og hvor mye tid han i gjennomsnitt skal bruke på stedet. Betalingsvilligheten for et besøk blir videre estimert.
Den tredje artikkelen introduserer vaner i en teoretisk modell som ligner modellen i den første artikkelen. Vaner er delt i vaner som er relatert til innkjøpsfrekvens og vaner som er relatert til gjennomsnittlige innkjøpte mengder. Den foreslåtte modellen brukes til å vise i hvor stor grad vaner i totale innkjøp kan tilskrives henholdsvis vaner i innkjøpsfrekvenser og vaner i gjennomsnittlige innkjøpte mengder på hver tur til butikken.
I den fjerde artikkelen analyserer vi hvilke forbrukergrupper som kjøper ulike typer av fisk. Dette gjøres ved å estimere innkjøpsfrekvensene i et system av forskjellige typer av fisk. Frekvensene er utledet i en modell som ligner på modellene i de tre første artiklene.
I den femte artikkelen introduserer vi en teori-konsistent estimeringsmetode for en fleksibel frekvensmodell. Her modelleres de faktiske innkjøpsfrekvensene, og ikke bare hvorvidt en forbruker kjøper en vare eller ikke. Modellen brukes til å sammenligne forbrukernes oppfatning og lojalitet for fersk laks merket som "Label Rouge" og umerket fersk laks.
En økonometrisk modell for estimering av etterspørselssystemene utledet i de tre første artiklene blir også utviklet. Denne modellen er en såkalt «hurdle» modell. I det første trinnet bestemmer forbrukerne hvor ofte man skal handle. I det andre trinnet bestemmer forbrukerne hvor mye man skal kjøpes i gjennomsnitt på hver handletur. Denne modellen utvider konvensjonelle «hurdle» modeller hvor forbrukerne bare velger hvorvidt de skal kjøpe en vare eller ikke i det første trinnet. Den funksjonelle formen for de estimerte etterspørselssystemene er slik at produktet av de to trinnene resulterer i et etterspørselssystem for de totalt innkjøpte mengdene. I systemet for totale mengder holder egenskapene homogenitet, symmetri og negativitet. Det antas at den data genererende prosessen for frekvensene er gitt ved en fordeling for telledata og at prosessen for gjennomsnittlige mengder er gitt ved en kontinuerlig fordeling som bare er definert for positive innkjøp. For å tillate en ubegrenset kovariansstruktur mellom etterspørselslikningene i hvert etterspørselssystem innfører vi multivariate tilfeldige effekter. Resultatet er sannsynlighetsfunksjoner som inneholder integraler og ikke kan løses analytisk. For å løse disse integralene benyttes både Gaussisk-kvadratur og simuleringsbaserte metoder.
De empiriske eksemplene er basert på tre datasett; et skannerdatasett for fiskeforbruk i franske husholdninger for årene 2005-2008, et skannerdatasett for fiskeforbruk i franske husholdninger for årene 2010-2013 og et datasett basert på survey data blant brukere av friluftsområdet Heiðmörk i Reykjavik. To forskjellige skannerdatasett ble brukt fordi bare det eldste datasettet var tilgjengelig under arbeidet med de to første artiklene. Det nyere datasettet ble brukt i de to siste artiklene.
Avhandlingen inneholder fem viktige empiriske resultater. For det første blir det vist at de utviklete metodene kan brukes til å formulere lønnsomme markedsstrategier basert på «loss-leader» modellen. Her brukes hvitfisk som en «loss-leader» produktgruppe. For det andre blir det vist at estimater for betalingsvillighet i den vanlig brukte reisekostnadsmodellen gir betydelig lavere verdier enn dem vi finner ved å bruke den nye modellen. For det tredje blir det vist at vaner i forhold til kjøp av fersk fisk hovedsakelig er drevet av vaner i innkjøpsfrekvenser, mens priseffekter hovedsakelig kommer fra effekter på de gjennomsnittlige innkjøp på hver tur til butikken. For det fjerde blir det vist at forbrukerne har heterogene preferanser når det gjelder kjøp av fisk. Den typiske forbrukeren av fersk laks er et sunt individ med overklassebakgrunn og universitetsutdanning, som kommer fra en liten husholdning i Paris eller Nord-Frankrike. På den annen side er den typiske forbrukeren av frossen hvit fisk en eldre person som tilhører den lavere del av middelklassen og kommer fra en stor husholdning i Sør-Frankrike. For det femte så er forbrukernes oppfatninger og lojalitet vesentlig forskjellig for fersk laks merket med «Label Rouge» etiketten og umerket laks, noe som viser at «Label Rouge» er et effektivt virkemiddel for produktdifferensiering. | nb_NO |
