Socioeconomic status and health : the role of lifestyle choices

Abstract

This thesis focuses on the relationship between socioeconomic status, health and related lifestyle choices. It uses repeated cross-section and stated preference data from Norway and consists of four papers. The first paper compares sources of inequality in health, represented by self-assessed health and obesity, with sources of inequality in lifestyle choices central to the production of health, represented by physical activity, cigarette smoking and two indicators of healthy dietary behavior; the consumption of fish and the consumption of fruits and vegetables. The results demonstrate that patterns of inequality in health are not necessarily representative of patterns of inequality in important, underlying production factors of health, and that education and income are not always the most important sources of inequality in lifestyles. The second paper examines how education and income differences in physical activity, the consumption of fruits and vegetables, cigarette smoking and self-assessed health evolve over the adult life course. Although mixed, the results provide some evidence of increased health consciousness and associated lifestyle improvements in age among lower socioeconomic status groups. Such improvements may potentially contribute to reducing cumulative advantage effects in health by socioeconomic status at older ages. The third paper estimates the demand for physical activity and fruits and vegetables using latent class models, focusing on subpopulation heterogeneity in the effects of education and income. The results suggest that among the majority of the population that should be more physically active and eat more fruits and vegetables, the role of education and income may be even more important than previously assumed. The fourth paper uses stated preference data on semi-hard cheese to examine how diet choices are affected by exposure to health information, and more specifically it examines to what extent such health information effects vary by education, income, age and gender. The results suggest a promising role for health information policies in reducing educational differences in diet-health knowledge and thus dietary behavior. Targeting low income groups, young people and particularly males through health information policies seems more difficult. Although the nature of our data do not allow for making causal inference, the results of this thesis are generally suggestive of there being a closer triangular relationship between education, lifestyles and health than between income, lifestyles and health. Thus, at least for policies aimed at improving population health through improved lifestyle habits, it seems more important to target low education groups than low income groups. Related to this, the results of the thesis demonstrate that one should be careful in treating socioeconomic status as a unified concept. Finally, although this thesis focuses mainly on the role of socioeconomic status, its results suggest that it in order to effectively improve overall population health, policy instruments for improved lifestyle habits should also consider the role of other and in some cases perhaps more important socio-demographic factors, including in particular age and gender.

Denne avhandlingen fokuserer på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, helse og tilhørende livsstilsvalg. Den benytter repeterte tverrsnittsdata og eksperimentelle data fra Norge og består av fire artikler. Den første artikkelen sammenligner kilder til ulikhet i helse, representert ved egenvurdert helse og fedme, med kilder til ulikhet i helserelaterte livsstilsvalg, representert ved fysisk aktivitet, røyking og to indikatorer på et sunt kosthold; etterspørselen etter fisk og etterspørselen etter frukt og grønnsaker. Resultatene tyder på at ulikhetsmønstre i helse ikke nødvendigvis er representative for ulikhetsmønstre i viktige, underliggende produksjonsfaktorer for helse, og at utdanning og inntekt ikke alltid er de viktigste kildene til ulikhet i livsstilsvalg. Den andre artikkelen undersøker hvordan utdannings- og inntektsforskjeller i fysisk aktivitet, etterspørselen etter frukt og grønnsaker, røyking og egenvurdert helse utvikler seg over det voksne livsløpet. Resultatene er ikke entydige, men peker til en viss grad i retning av at personer i lavere sosioøkonomiske grupper blir mer helsebevisste når de blir eldre, med tilhørende forbedringer i livsstilsvaner. Slike forbedringer kan potensielt bidra til å redusere akkumuleringen av sosioøkonomiske ulikheter i helse over livsløpet. Den tredje artikkelen estimerer etterspørselen etter fysisk aktivitet og frukt og grønnsaker ved bruk av latente klassemodeller, og fokuserer på subpopulasjonsheterogenitet i effektene av utdanning og inntekt. Resultatene tyder på at blant majoriteten av befolkningen som burde være mer fysisk aktive og spise mer frukt og grønnsaker, så kan betydningen av utdanning og inntekt være enda viktigere enn tidligere antatt. Den fjerde artikkelen benytter data fra et valgeksperiment på gulost for å undersøke hvordan det å bli eksponert for helseinformasjon påvirker kostholdsvalg, og mer konkret fokuserer den på i hvilken grad slike helseinformasjonseffekter varierer på tvers av utdanning, inntekt, alder og kjønn. Resultatene tyder på at helseinformasjon kan bidra til å redusere utdanningsforskjeller i kostholdskunnskap og dermed i kostholdsvaner. Å nå ut til lavinntektsgrupper, yngre mennesker og spesielt menn gjennom helseinformasjonstiltak synes vanskeligere. Selv om begrensninger i vårt datamateriale ikke tillater etablering av kausale sammenhenger, så peker resultatene i avhandlingen generelt i retning av at det er en tettere triangulær sammenheng mellom utdanning, livsstilsvalg og helse enn mellom inntekt, livsstilsvalg og helse. Med hensyn til politiske tiltak som har som målsetning å forbedre folkehelsen gjennom forbedrete livsstilsvaner synes det derfor viktigere å nå ut til grupper med lav utdanning enn grupper med lav inntekt. De delvis ulike resultatene for utdanning og inntekt i avhandlingen tyder videre på at man bør være forsiktig med å anse sosioøkonomisk status som et felles, enhetlig begrep. Og til slutt, selv om denne avhandlingen primært fokuserer på betydningen av sosioøkonomisk status, så tyder dens resultater på at for å forbedre folkehelsen på en mest mulig effektiv måte, så bør man ved utforming av politiske tiltak for forbedrete livsstilsvaner også vurdere betydningen av andre og i noen tilfeller kanskje viktigere sosio-demografiske faktorer, herunder spesielt alder og kjønn.