Studies of boar taint, with an emphasis on testicular function and development

Abstract

Boar taint is an odour reminiscent of sweat, urine or faeces, perceived as off-flavour when meat from entire male swine is heated. The compunds that cause boar taint are androstenone and skatole/indole. Androstenone is secreted as a testis steroid, while skatole/indole originates in the large intestine. Environmental factors do not have much impact on androstenone levels. Castration is therefore used to eliminate the site of androstenone synthesis. This also influences skatole degradation, which is inhibited by androstenone in the liver. However, surgical castration is being phased out for animal welfare reasons, so that alternative ways of reducing boar taint is needed. Heritability for androstenone levels is high, so that breeding for lower levels is possible. However, this will only be successful if unwanted side effects can be avoided. Side effects include lower levels of other sexual steroids and delayed sexual maturation in both boars and gilts. Breed differences in adrostenone levels and sexual maturation have also been shown. The principal aim of this thesis was to investigate the relationships between levels of androstenone and other testis steroids and testis development, including interactions between genotype, phenotype and breed differences.

Hanngriser utsondrer en urin-faecal-aktig kroppslukt som gjerne betegnes som rånelukt. Denne kan oppfattes som frastøtende når kjøtt fra hanngriser varmes opp. Lukten fra hanngriser kommer fra skatol/indol og androstenon. Skatol og indol blir dannet i tykktarmen. Nivåene av skatol og indol kan påvirkes av foring og hygienisk standard, men det er også en betydelig arvelig komponent. Vekselvirkninger i leveren gjør at nedbrytingen av skatol påvirkes av androstenon. Ettersom androstenon dannes sammen med steroidene i testiklene, har det vært vanlig å kastrere griser kirurgisk for å eliminere kjønnslukten. Kastrering ved kirurgisk inngrep fases ut grunnet dyrevernhensyn. Derfor er det etterspørsel etter bærekraftige alternativer for å redusere nivåene av androstenon. Den høye arveligheten åpner for at nivåer av androstenon kan påvirkes gjennom avl, men slike tiltak kan først forventes når det blir mulig å unngå bieffekter av avlen. Slike bieffekter er lavere steroidnivåer og forsinket kjønnsmodning hos begge kjønn. I tillegg bidrar raseforskjeller for både androstenonnivåer og kjønnsmodning til å komplisere problemstillingen. Hovedformålet med avhandlingen var å studere forholdet mellom androstenon, andre steroider med opphav i testikkelen og testikkelutvikling. Interaksjoner mellom genotype, fenotype og raseforskjeller var også inkludert.