Healthier Goats disease eradication programme : a healthy initiative

Abstract

The Norwegian Goat Health Services (NGHS) initiated the Healthier goats disease eradication programme – Healthier Goats (HG) in 2002. The objectives of HG was to eradicate and control the three contagious diseases caseous lymphadenitis (CLA), caprine arthritis-encephalitis (CAE) and caprine paratuberculosis, all present at a high prevalence and believed to cause severe production losses and impair animal welfare in affected herds and thus to be detrimental for the goat industry in Norway. HG is reported to show positive results with regard to health status, animal welfare and production results for the animals and herds participating in the programme. A very low number of herds (1.2%) have been re-infected with the abovementioned diseases, after eradication. At present time, all dairy goat herds have undertaken disease eradication through HG and the total volume of goat milk distributed by TINE Dairies SA now comes solely from farms that have completed disease eradication. The main objectives of the present PhD-study was to provide documentation for the effect of the HG on health and production in Norwegian milk goat herds, to evaluate the potential effect of HG on direct economical outcome for the farmer, and to evaluate the diagnostic tools used in the HG. The final objective was to investigate the risk of spreading CLA between sheep and goats by contact on pasture by prevalence testing of sheep flocks in close contact with goat herds. The four different studies constituting the basis for this thesis were established and conducted between 2007 and 2011. Three of the studies (Paper II-IV) are published in international peer reviewed journals, and the fourth (Paper I) has recently been submitted for publication. Different methods were applied for the individual studies. The study of the financial effect of HG for the farmers was conducted as a cost-benefit analysis (CBA) using stochastic simulation to account for uncertainty and variation in the parameters. The modelling of lactation curves was conducted applying a data-driven approach using mixed-effects regression models and implementing spline functions due to the non-linear nature of lactation. The evaluation of the two Enzyme-Linked Immunosorbent Assay (ELISA) tests for the detection of CAE and CLA was conducted comparing individual animal tests with herd level testing, i.e. bulk tank milk (BTM) testing. The use of BTM in the surveillance of the dairy goat population after disease eradication was assessed. Finally, the investigation of pasture areas and contact between sheep and goats considering the possible spread of CLA infection was conducted using a questionnaire. This included the recording of pasture information on maps and the subsequent analysis with a Geographic Information System (GIS; ArcGIS©9.1). The material for the four studies comes from different sources, including the Goat Milk Recording System (GMRS), the Efficiency Control Database for Goats (ECDG), serological and BTM test results and serological samples from sheep, questionnaires and map recordings, among others. The present project revealed that HG as conducted with governmental support has a beneficial financial effect for the farmers in that the net present value (NPV) of investments becomes positive over less than a 10 years investment-horizon. Furthermore, the study of lactation curves revealed that the total milk yield in a lactation increased with over 20% from before to after enrolling in HG, controlling for the general development of milk yield over time, independent of HG. The evaluation of the BTM ELISA tests showed that both tests were suitable for application as a first-step surveillance tool with further follow-up testing at individual level within the herd, when deemed necessary. It can be further concluded that without the substantial financial support from the government HG would have been much less beneficial and would have faced greater challenges in recruiting farmers/herds than what has been the case with governmental support. When that is said, the monetary support is not the sole success factor in this programme. The initiative and will to succeed characterise the dairy goat farmers enrolled in HG. Other success criteria are believed to include good cooperation between field veterinarians, the project management, the TINE Dairies advisors and the farmers themselves. HG has proven that it is possible to eradicate three major infections from a national dairy goat population. It is reasonable to believe that experience from this programme should have implications when establishing other disease eradication strategies in Norway, but can also be of relevance in other parts of the world and for other species.

Helsetjenesten for Geit starta i 2002 saneringsprogrammet Friskare Geiter (FG). Hovudmålet for FG var å sanere den norske melkegeitpopulasjonen for dei tre kronisk smittsame sjukdommane byllesjuke, caprin artritt-encefalitt og paratuberkulose. Desse tre sjukdommane har hatt stor førekomst i den norske geitepopulasjonen og det har vore antatt at sjukdommane har ført til alvorlege produksjonstap i tillegg til å generelt påverke dyrehelse og dyrevelferd særs negativt. FG kan vise til gode resultat kva angår helsestatus, dyrevelferd og produksjonsresultat for dyr og besetningar som har delteke i FG. Svært få besetningar har opplevd re-smitte av sjukdommane etter sanering. Pr januar 2015 er alle melkegeitbesetningar sanerte og TINE SA foredlar berre melk frå sanerte flokkar. Hovudmålet for doktorgradsprosjektet presentert i denne avhandlinga, var å beskrive og dokumentere effekten av FG på helse og produksjon i norske melkegeitbesetningar. Konkret ville ein evaluere den potensielle økonomiske gevinsten for bøndene av å delta i FG. Det var også vurdert som viktig å studere det diagnostiske verktøyet brukt i FG for om mogleg å forbetre dette og tilpasse det til framtidig overvaking av dei tre sjukdommane. Førekomst av byllesjuke hos sau og smitteoverføring av byllesjuke mellom sau og geit var tema i ein av dei fire studiane som utgjer denne avhandlinga. Dei fire studiane som utgjer denne avhandlinga vart gjennomført i perioden 2007-2011. Tre av desse arbeida er publisert i internasjonale tidsskrift mens den fjerde nyleg er sendt inn til vurdering for publisering. Ulike metodar vart anvende i dei individuelle studiane. For å studere den økonomiske effekten av FG for bøndene, blei det utført ei finansiell kost-nytte analyse der ein brukte stokastisk modellering for å gjere greie for usikkerhet og variasjon i parametrane. Modellering av laktasjonskurver hadde ei data-driven tilnærming der ein brukte regresjonsmodellar med både faste og variable effektar inkludert. I tillegg vart det implementert spline-modellar i laktasjonskurvene for å ta høgde for den ikkje-lineære naturen i ein laktasjon. Vidare vart det gjennomført ei evaluering av to diagnostiske testar for påvising av caprin artritt-encefalitt og byllesjuke antistoff. Resultat frå tankmelktesting og individuell serologisk testing vart samanlikna og vurdert med tanke på å bruke tankmelk i framtidig overvaking av desse to sjukdomane. Materiale til studiane i denne avhandlinga kjem frå ulike kjelder og inkluderer mellom anna Geitekontrollen, Effektivitetskontrollen Geit, spørjeundersøkingar til melkegeitprodusentar som deltek i FG og til sauebønder som har tett kontakt med geitebesetningar, prøvesvar frå serologisk testing og tankmelktesting for byllesjuke og caprin artritt-encefalitt hos geit og serologiske testresultat frå sauer for påvising av byllesjuke. Resultat frå studiane viser at FG i gjennomsnitt har ein positiv økonomisk effekt for bøndene over ein investeringshorisont på opp imot 10 år. Det vart utrekna netto nåverdi av investeringar i FG og desse vart stort sett positive over ein periode på mindre enn ti år. Vidare viste analysane av laktasjonskurver at total melkeytelse auka med over 20% frå før til etter sanering i FG når ein kontrollerte for den generelle utviklinga i melkeytelse uavhengig av FG. Vedrørande dei to tankmelk-test evalueringane for påvising av byllesjuke og caprin artritt-encefalitt i tankmelk, viste begge testane seg pålitelege nok til å brukast som ein første-steg test i overvaking av desse to sjukdommane. Det kan også konkluderast med at utan den omfattande økonomiske støtta som FG fekk over dei årlege Jordbruksforhandlingane, så ville resultata vore mykje mindre positive for melkegeitprodusentane. Det kunne også vist seg vanskelegare å rekruttere deltakarar til FG dersom ein stor andel av utgiftene til sanering måtte blitt dekka av produsentane sjølve og ikkje gjennom tilskot frå FG slik situasjonen har vore i programmet. Når det er sagt, så er ikkje dei økonomiske tilskota aleine om å forklare suksessen til FG. Eigeninnsats og initiativ frå melkegeitprodusentane sjølve har vore avgjerande for å sikre smittefrie sanerte geitebesetningar. Andre suksessfaktorar vil vere eit godt etablert samarbeid mellom praktiserande veterinærar, prosjektledelsen i FG, rådgjevarar i TINE SA og bøndene sjølve. Vidare er kravet om å følgje saneringsprotokollen til FG, som måtte vere godkjend av lokal veterinær, for å få utbetalt rekrutteringsbilag frå FG, eit viktig suksesskriterium. FG har vist at det er mogleg å sanere tre alvorleg smittsame sjukdomar frå ein heil nasjonal populasjon av melkegeiter gjennom god styring og forutsigbarhet for dei involverte. Det vil vere naturleg å forvente at erfaringar og resultat frå FG kan brukast inn i planlegging av andre sjukdomskontrollprogram ikkje berre i Norge, men også i andre deler av verden og for andre artar enn geita.