Avrenning fra sulfidholdig stein til brakkvann : avsetning av metaller i blåskjell og fisk

Abstract

I denne masteroppgaven har det blitt studert forurensning i Kaldvellfjorden (Lillesand). Etter vegbygging (E18 Grimstad-Kristiansand) med sprenging av sulfidholdig gneis ble det laget et deponi. Det er blitt dokumentert høye verdier av Al og tungmetaller i avrenning fra spesielt et deponi, M15/16, noe som har ført til bekymring om dette har bidratt til problemer for livet i fjorden. I senere år blitt bygget et renseanlegg mellom deponi og Stordalsbekk, som skal ha begrenset avrenningen av metaller. Det er gjort to forsøk, det første forsøket foregikk i fjorden med blåskjell og fisk i bur med økende avstand fra forurenset Stordalsbekk, dette forsøket ble utført to ganger, vår og høst. Forsøk nummer to var et kontrollert forsøk på land med kar og forskjellige blandinger fra renseanlegg, bekk og sjø, dette forsøket ble kun gjort på høsten. Fra førsøket i fjorden ble det funnet en trend med lavere konsentrasjon av metaller i blåskjell med økende salinitet i vannet.

This thesis investigates the effects of pollution in Kaldvellfjorden. In 2009 large amounts of sulphide bearing gneiss were blasted, making room for a new road (E18 Grimstad-Kristiansand). The sulfide bearing rock were placed in special deposits, in particular, the M15/16 deposit has been a problem, with documented high values of Al and heavy metals, something that have cause concern, since this can have contributed to problems in the adjacent fjord. I 2011, a water treatment plant was built between the deposit holding the sulfide bearing rock, and Stordalsbekken, something that have limited the acidic runoff. This study is divided into two trials, with the first one in Kaldvellfjorden with fish and blue mussels in cages with increasing distance of the polluted Stordalsbekken, this trial was executed twice (spring and fall). Trial number two was a controlled one on land with big water containers (tanks), containing different mixers of water from the water treatment plant (wtp) (different salinities, 10- and 20ppt), water from Stordalsbekken, and seawater. This trial was only executed once (fall).