• norsk
    • English
  • norsk 
    • norsk
    • English
  • Logg inn
Vis innførsel 
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Publikasjoner fra Cristin - NMBU
  • Vis innførsel
  •   Hjem
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Publikasjoner fra Cristin - NMBU
  • Vis innførsel
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Opptak og utslipp av CO2 i skog. Vurdering av omløpstid, hogstmetode og hogstfredning for CO2-binding i jord og trær

Nilsen, Petter; Hobbelstad, Kåre; Clarke, Nicholas
Research report
Published version
Thumbnail
Åpne
SOL-Oppdragsrapport-2008-06.pdf (414.2Kb)
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2485750
Utgivelsesdato
2008
Metadata
Vis full innførsel
Samlinger
  • Publications from CRIStin (not NVI categories) [765]
  • Publikasjoner fra Cristin - NMBU [4778]
Sammendrag
Rapporten vurderer ut fra eksisterende litteratur og ved hjelp av modell- og prognosekjøringer konsekvensen av ”hogstfredning” og ulike omløpstider i skog på karbonbinding. Resultatene antyder at høyest samlet karbonbinding i vegetasjon og jord vil oppnås ved lengre omløpstider (anslagsvis 30-50 år på middels bonitet) enn de såkalt ”normale” omløpstider i skogbruket. Det knytter seg først og fremst usikkerhet til trærnes vekst og avdøing ved utvidet omløpstid. Bledningshogst er vurdert til ikke å være et realistisk alternativ til ensalderskogbruket når det gjelder å øke karbonbinding i skog. Prognoser på landsbasis viser at den produktive skogen i Norge vil øke til en biomasse på ca. 2.1 milliarder tonn (i trær og jord) i løpet av 50 år, dersom den ble fredet fra hogst. Den årlige karbonbindingen ville da øke i en periode på 30 år for deretter gradvis å avta på grunn av skogens alderssammensetning. Med dagens hogstnivå i 50 år framover, vil biomassen i skog bygge seg opp til 1,5 milliarder tonn (i trær og jord). Høsting av GROT (greiner og topper) til energiformål vil bety lite for de totale karbonmengder i skog. Reduksjonen i CO2-utslipp ved utstrakt bruk av GROT (60-70% av potensialet) til energiformål vil ligge i størrelsesorden 1,5-2% av de totale norske utslippene i dag. Dersom man skulle bruke 3 millioner m3 tynningsvirke til bioenergiformål i tillegg til å nytte GROT, vil CO2 besparelsene totalt ligge på 3,5-4,5% av dagens norske utslipp.
Utgiver
Norsk institutt for skog og landskap
Serie
Oppdragsrapport fra Skog og Landskap

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit
 

 

Bla i

Hele arkivetDelarkiv og samlingerUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifterDenne samlingenUtgivelsesdatoForfattereTitlerEmneordDokumenttyperTidsskrifter

Min side

Logg inn

Statistikk

Besøksstatistikk

Kontakt oss | Gi tilbakemelding

Personvernerklæring
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Levert av  Unit