Urban matproduksjon på vertikale flater i et nordisk klima. Casestudie Skagerak arena.

Abstract

Mennesker påvirker miljøet ved urbanisering, og med sterkt økende befolkning. Dette påvirker reduksjon i det biologiske mangfoldet. Flere mennesker på jorda krever omfattende tilpasninger med hensyn til større byer og fortetting. I fremtiden vil arealet av grønne områder reduseres sterkt, fordi menneskelig aktivitet beslaglegger og ødelegger sårbare naturområder. For å bidra til å løse disse problemene, har det i løpet av flere år kommet flere innovative løsninger, hvor et av dem er å prosjektere grønne vertikale flater, som er en av mange faktorer mot den globale oppvarmingen.

Vigdis Saga Kjørholt ved Langøya hovedgård er prosjektleder for Grønn stadion, et mulighetsstudie på Skagerak arena, som skal utforske om vertikal matproduksjon på stadion er mulig, og hvilke muligheter man har med en grå betongkoloss. Mulighetsstudiet blir utført av masterstudentene; byggingeniørstudent Knut Feilberg og landskapsarkitektstudent Halvdan Rosted som sammen skal finne grønne løsninger. De grønne flatene skal prosjekteres på sør- og vesttribunen, som hovedsakelig består av betongflater og gittervegger og rekkverk. De har god tilgang på lys gjennom vekstsesongen, og har store takflater som samler opp nok regnvann.

Det er i litteraturen funnet flere gode løsninger. Man skiller mellom levende vegger og grønne fasader, hvor levende vegger er det mest interessante. Her kan man nevne hydroponiske vegger, som er best tilpasset forholdene i Norge. Slike løsninger gjør veggen lettere, og reduserer bruken av vann. Viridiwall fra Mark Laurence (som den norske pioneren Arvid Ekle bruker) har størst verdi for prosjektet gjennom bruk av tre som ikke får fuktproblemer. Bruk av tre er bærekraftig, i motsetning til bruk av stål og betong. Viridiwall bruker veldig lite vann, og er den kommer best ut i mulighetsstudiet. Grønn stadion-prosjektet er foreløpig å anse som et miljøeksperiment. Oppgaven har sett på 4 alternativer, og fra drøftingen i prosjektet fremgår det at flere mål bør tilstrebes utover matproduksjon. Dette skyldes at volumet av mat er begrenset med et dyrkbart areal på under ett mål, samt at kostnaden og daglig drift gjennom varierende årstider kan gi utfordringer. Etablering av svalganger vil gi muligheter til samdrift av de grønne modulveggene og planteboksene, og styrke prosjektet fordi driften av bare et av alternativene ikke gir tilstrekkelige driftsbetingelser. Uten svalganger, som vist i alternativ 2, blir vedlikeholdet kostbart på grunn av dårlig tilgjengelighet som krever hyppig liftbruk. Arbeidet må utføres profesjonelt som fører til høye driftskostnader. Dette er derfor ikke et anbefalt alternativ alene. Svalgangene gir god tilgjengelighet til de grønne veggene, men også grønne parseller, som folk kan ta eierskap i, og som kan gi inntekter. Den foreslåtte løsningen i alternativ 3 muliggjør utleie av lokaler for daglig drift av café. Alternativ 4 som legger til plantetårn i drivhus på vesttribunen, kan brukes for å oppnå inntekter fra matproduksjon og salg hele året. Plantetårn kan imidlertid ikke bygges fullt ut pga. plassmangel på bakkenivå. Grønne vertikale flater på Skagerak arena kan driftes basert på frivillighet, men med basis i faglig kompetanse for å minimalisere feil og problemer. Fagfolk må også ha enkelte befaringer i året for å se til det tekniske anlegget. Skagerak arena vil med alternativ 4 kunne bli en lokal attraksjon, læringsarena og en sosial møteplass, hele året rundt.

Konklusjonen er at prosjektet med alle alternativer er mulig å gjennomføre, hvis vi kun ser på det tekniske og sosiale. Dette mulighetsstudiet kan imidlertid ikke svare på i hvilken grad løsningene er bærekraftige, eller ikke. Grunnen er at det ikke er sett på økonomi for daglig drift og vedlikehold under eventuelle reparasjoner. Det er likevel funnet at etablering av grønne vertikale flater er teknisk mulig, og løsningene har overføringsverdi til liknende situasjoner i urbane strøk. Sør- og vesttribunen på Skagerak arena er fra før lite påkostet. I det videre bør økonomiske og sosiale konsekvenser belyses. Siden prosjektet er teknisk mulig å gjennomføre, kan det gi en overføringsverdi til andre bygg som kjøpesentre og parkeringshus ved å skape et attraktivt, miljøvennlig og sosialt element i fremtidens bygg.

People have made a huge impact on the environment by urbanization, and with a strong population growth. This affects the reduction of biodiversity. More people on earth require extensive adaptations meaning larger cities and densification. In the future, green areas will be substantially reduced because human activity seizes and destroys vulnerable natural areas. In order to solve these problems, several innovative solutions are initiated, where one is to project green vertical surfaces, which are among many factors against global warming.

Vigdis Saga Kjørholt at Langøya hovedgård is the project manager for Grønn stadion, an investigation at Skagerak arena, which will explore if vertical food production on the stadium is possible, and what possibilities you have with a gray concrete block. The investigation is a collaboration between the students; construction engineer student Knut Feilberg and landscape architect student Halvdan Rosted that will study green solutions. The green vertical surfaces are to be established on the south and west stands, consisting mainly of concrete surfaces with lattice walls and railings. They have good access to sun light through the growing season, and have large roof surfaces that collect rainwater.

A literature study yields many interesting and good solutions. One distinguishes between living walls and green facades, where living walls are the most interesting. Within the living walls, the hydroponic walls are best suited for Norwegian conditions. Such solutions makes the wall lighter, and reduces the use of water. Viridiwall from Mark Laurence (which the Norwegian pioneer Arvid Ekle uses) has the greatest value for the project relying on wood that does not cause moisture problems. Use of wood is sustainable, as opposed to the use of steel and concrete. Viridiwall has a minimum use of water, and is the most useful living wall.

The Grønn stadion-project is currently an environmental experiment. This project have focused on 4 alternative, and from the discussion it is found that multiple alternatives should be strived in addition to food production, because the amount of food is just below 0,1 hectare, and varying seasons with operating costs are a challenge. Alternative 2 are not sufficient in terms of maintenance with frequent lift operations when operating the module walls that are inaccessible. The work needs professionals and leads to large costs. With alternative 3, building external galleries will coordinate the green module walls and plant crates, which will strengthen the project. The external galleries provide patches with income. People can rent premises to operate a café, for further income. With alternative 4, this will be alongside plant towers in a greenhouse on the west stand that produce food all year round. Lack of space at the ground level prevents more plant towers, on both the south and west stand. The vision of green vertical surfaces on Skagerak arena can be operated through volunteerism, after the installation. Professionals need some annual inspections to the technical facilities. Skagerak arena can with alternative 4 be a local attraction and a social meeting point, all year round.

The conclusion is that the project with all alternatives is possible to implement, if we only consider the technical and social factors. This report cannot answer to what extent the alternatives will be sustainable, since the project does not focus on operation and maintenance costs. Regardless, creation of green vertical surfaces are possible technically, and the alternatives have transferability to similar cases in urban areas. The development of the south and west stands at Skagerak arena are currently not prioritized. Further economic and social consequences should be investigated. Since the project is possible technically, it has transferability to other buildings like shopping malls and car parks by creating an attractive, environmental and social element in future building industry.