Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorNygård, Torgeir
dc.contributor.authorHerzke, Dorte
dc.contributor.authorPolder, Anuschka
dc.date.accessioned2017-12-22T08:40:55Z
dc.date.available2017-12-22T08:40:55Z
dc.date.created2017-02-27T14:23:57Z
dc.date.issued2006
dc.identifier.isbn978-82-426-1773-6
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2473648
dc.description.abstractI 1992 ble overvåking av miljøgifter i egg av rovfugl, med dvergfalk som hovedart, tatt inn i Program for terrestrisk naturovervåking (TOV). Ved å i tillegg benytte publiserte og upubliserte data helt tilbake til 1966, har en nå utviklingstrender for miljøgifter i egg i løpet av de siste fire tiår for enkelte arter. Denne dataserien er dermed en av de aller lengste i sitt slag i Norge. Resultatene viser i hovedtrekk at nivåene av de klassiske miljøgiftene fortsatt er på vei nedover i norske rovfugler, og de fleste analysene viser nivåer under antatte faregrenser. Det er noe usikkerhet når det gjelder bromerte flammehemmere, da materialet ennå er lite og tidsserien kort. Vi har for første gang analysert for perfluorerte organiske stoffer (PFC), og det ble funnet urovekkende høye verdier, på nivå med de bromerte flammehemmerne. Et hubroegg fra Hitra hadde de høyeste verdiene som er kjent i fugl i Norge til nå. Vi vet enda lite om mulige biologiske effekter av disse stoffene, som brukes til overflatebehandling av tekstiler mv, samt til brannhemmende formål. De fleste organiske miljøgiftene er positivt korrelert med hverandre. Kvikksølvnivåene ser ut til ha stabilisert seg på et nivå som sannsynligvis er langt over de før-industrielle bakgrunnsnivåene, og havørna, vandrefalken og dvergfalken har de høyeste nivåene. For de fleste artene er eggskallene i ferd med å bli tykkere, men de har for de fleste artene enda ikke nådd opp til normale verdier fra tiden før DDT kom i alminnelig bruk (før 1947). Det er grunn til å merke seg at giftnivåene ser ut til å øke hos hubro, men her må det tas forbehold i forhold til lite materiale. De fleste artene av rovfugl i Norge ser ut til å være stabile eller økende, og dette skyldes utvilsomt delvis redusert miljøgiftbelastning. For noen arter, slik som vandrefalken, har restriksjoner og forbud mot bruken av noen giftige kjemikalier vært av avgjørende betydning for at arten har tatt seg opp igjen. Bruk av rovfuglegg som miljøgiftindikator er vurdert som en ikkedestruktiv og effektiv måte for å overvåke naturmiljøene på bred basis. persistente organiske forbindelser, rovfugl, TOV, egg, overvåkning, DDT, PCB, bromerte flammehemmere, perfluoralkylstoffer, kvikksølv, eggskallfortynning, Norge, persistent organic pollutants, birds of prey, eggs, monitoring, DDT, PCB, brominated flame retardants, perfluorinated organic substances, mercury, eggshell thinning, Norway
dc.language.isonob
dc.publisherNorsk institutt for naturforskning
dc.relation.ispartofNINA rapport
dc.relation.ispartofseriesNINA rapport
dc.titleMiljøgifter i rovfuglegg i Norge. Utvikling over tid, og nye giftstoffer
dc.typeResearch report
dc.source.pagenumber42
dc.source.issue213
dc.identifier.cristin1454295
dc.relation.projectAndre: Direktoratet for naturforvaltning
cristin.unitcode192,0,0,0
cristin.unitnameNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel