Kartleggingsprogrammet for potetcystenematoder. (Globodera rostochiensis og G. pallida) i 2016

Abstract

Kartleggingsprogrammet for 2016 startet i april og sluttet 31. desember 2016. Programmet omfattet potetprodusenter som hadde dyrket poteter i 2015 og søkt om produksjonstilskudd for slik produksjon. Prøveuttaket foregikk delvis i felt hvor det var dyrket poteter i 2015. I tillegg ble det tatt prøver fra sorteringsjord i mottaksvirksomheter. I 2016 det ble undersøkt totalt 34 jordprøver i programmet. Kartleggingsprogrammet omfattet fylkene Møre og Romsdal (22 jordprøver fra mottaksvirksomheter), Nordland (10 jordprøver fra felt), Troms (2 jordprøver fra felt). Det ble ikke funnet PCN i prøvene fra Møre og Romsdal, Nordland og Troms. I kartleggings program for 2014, 2015 og 2016 det ble ikke funnet PCN i prøvene fra Norland, Troms og Finnmark fylkene. Dette viser at Nordland Troms og Finnmark fylkene er så langt fri for potetcystenematoder, og dette antyder at PCN ikke finnes i nordlige områder med potet produksjon. Fra 2009 til 2016 ble det analysert 18846 jordprøver, (13951 fra felt, og 4895 fra mottaksvirksomheter), i 17817 prøver PCN ble ikke funnet. Potetcystenematoder ble funnet i 995 jordprøver som representerer 5,2 % av totalet. I kartleggingsprogrammet for 2009 - 2016 hvit PCN (Globodera pallida) ble funnet i 92 prøver. I disse 92 prøver, blanding av G. rostochiensis og G.pallida ble funnet i 73 prøver. Dette kan indikere at tiltak som er satt i verk for å begrense spredningen har hatt effekt. Siden 1955 lovregulering for PCN har som målsetning å hindre introduksjon og spredning av PCN med jord og plantemateriale, samt å sikre et kontrollert bruk av resistente potetsorter for å unngå resistensbryting. PCN-Forskriftene har også gjort det mulig å unngå bruken av kjemiske fumiganter, organofosfater eller karbamater (nematicider). Nematicider har ikke vært brukt i potetproduksjon i Norge