Effects of hunting on primate populations in Pacaya-Samiria National Reserve, Peru

Abstract

De viktigste makrohabitatene av skog som finnes i Amasonas bassenget er terra firme skoger som ikke blir oversvømt og sesongmessig oversvømte várzea skoger. Disse skogene huser ulike ansamlinger av flora og fauna, som avviker sterkt i forhold til artsrikdom, tetthet og biomasse. Jakt kan midlertidig ha en sterk påvirkning på fauna ansamlingene i disse skogene. Primater er høyt verdsatt av jegere gjennom hele bassenget og store primater slik som Ateles, Lagothrix og Alouatta er ofte hovedmål, noe som fører til en sterk nedgang i abundans eller lokale utryddelser av disse artene. Utslettelse av disse store artene kan føre til økt abundans for små primater. I denne oppgaven beskriver jeg primat samfunnet i Pacaya-Samiria Nasjonale Reservat og undersøker effektene jakt har på primatpopulasjonene. Linjetranskter ble utført i områder med høyt, middels og lavt jakttrykk, og populasjonstetthet for syv primatarter ble estimert under hvert jakttrykk. Tetthetene ble estimert ved hjelp av programmet Distance, og ikke-metrisk multidimensjonal skalering ble brukt til å visualisere effekten jakt hadde på primat ansamlingene. Samlet sett, så var ekornapen den mest abundante arten, etterfulgt av stor-hodet kapusinerape og tamarin. Isabel’s saki ape og hvitpannet kapusin var uvanlige. Rødbrøleape og ullape hadde forholdsvis lave tettheter, men disse to artene utgjorde store deler av den aggregerte biomassen. Jakttrykk hadde en signifikant effekt på ullape, rødbrøleape og stor-hodet kapusinerape. Tamarin og hvitpannet kapusinerape viste ingen signifikante forskjeller mellom ulikt jakttrykk. Ekornapene økte i tetthet med økende jakttrykk. Isabel’s saki ape hadde en signifikant høyere tetthet under høyt jakttrykk sammenlignet med middels jakttrykk. Følgelig, så var primat ansamlingsstrukturen forskjellig mellom områder med høyt og lavt jaktrykk. De observerte effektene jakt hadde på primatene i denne studien er stort sett de samme som er funnet andre steder, der den sterkeste negative effekten er å se hos store primater. Den økte abundansen av små ekornaper kan komme som en følge av konkurransefrigjørelse. Når det kommer til bevaring, så understreker mine resultater viktigheten av store beskyttede områder, hvor kjerneområder som ikke påvirkes av jakt kan fungere som kildeområder for den lokale faunaen.

The main forest macro-habitats found in the Amazon basin are non-flooded terra firme forests and seasonally inundated várzea forests. They harbour different assemblages of flora and fauna, which diverge greatly in species richness, density and biomass. However, hunting can severely affect the faunal assemblages in these forests. Primates are highly valued by hunters across the basin and large-bodied primate genera such as Ateles, Lagothrix and Alouatta are often prime targets, leading to severe declines in abundance or local extinctions. Depletion of these large-bodied species could result in increased abundances of smaller-bodied species. In this thesis, I describe the primate community in Pacaya-Samiria National Reserve and investigate the effects of hunting on primate populations. Line-transect censuses were conducted in sites with high, intermediate and low hunting pressure and density estimates for seven primate species were calculated under each level of hunting pressure. Densities were calculated using distance sampling and non-metric multidimensional scaling used to visualize effects of hunting on assemblage structure. A total of ten primate species was recorded. Overall, squirrel monkey was the most abundant, followed by large-headed capuchin and saddleback tamarin. Isabel’s saki monkey and white-fronted capuchin were uncommon. Red howler monkey and woolly monkey densities were relatively low, yet these species comprised most of the aggregated biomass. There was a significant effect of hunting pressure on woolly monkey, red howler monkey, large-headed capuchin, squirrel monkey and Isabel’s saki monkey. Saddleback tamarin and white-fronted capuchin did not show any significant difference between different hunting pressures. Woolly monkey, red howler monkey and large-headed capuchin were found at significantly lower densities under high hunting pressure compared to low hunting pressure. Contrastingly, squirrel monkey densities increased significantly with increasing hunting pressure. Isabela’s saki monkey had a significantly higher density under high hunting pressure compared to intermediate hunting pressure. Consequently, primate assemblage structure diverged considerably between areas with high and low hunting pressure. The effects of hunting observed in the current study largely mirror those found elsewhere, with the strongest negative effect on larger-bodied primates. The increased abundance of smaller-bodied squirrel monkeys at sites with high hunting pressure may be evidence of competitive release. In terms of conservation, my results underline the importance of large protected areas, where core areas unaffected by hunting can serve as source areas for the local fauna.