Hvordan endres rabbesamfunn i oseanisk og kontinentalt klima etter ulike forstyrrelser?

Abstract

Den forventede økningen i den menneskelige bruken av alpine områder, i form av både turgåing og motorisert ferdsel, kan forsterke forstyrrelser i fjellet. Disse forstyrrelsene kan virke sammen med naturlige og eksisterende menneskeskapte forstyrrelser, som vinter- og sommerbeite av reinsdyr (Rangifer tarandus), samt sommerbeite av sau (Ovis aries). Bedre kjennskap til hvordan ulike klimaer påvirker rabbevegetasjonens gjenvekst etter ulike forstyrrelser på kort sikt vil derfor være viktig.

Målet med dette studiet var å følge opp undersøkelser fra 2012 for å undersøke hvordan rabbesamfunnet gradvis utvikler seg over tid etter småskala forstyrrelser av ulik intensitet. Studiet ble gjennomført i kontinentalt og oseanisk klima i Midt-Norge i 2016 ved hjelp av ruteanalyser. De eksperimentelle forstyrrelsene var (1) kontroll (A), (2) klippet feltsjikt (B; som skal simulere sommerbeite), (3) fjerning av all vegetasjon (C; som skal simulere kjøreskader, tråkkskader og lignende) og (4) fjerning av all lav (D; som skal simulere vinterbeite av reinsdyr). Responsene ble målt gjennom vegetasjonsdekning i ulike vegetasjonssjikt (total dekning, feltsjikt og bunnsjikt) og som artsrikdom.

Resultatene viste at forstyrrelsesintensiteten påvirker gjenveksten på rabber ved både kontinentalt og oseanisk klima. I ingen av områdene var gjenveksten fullstendig etter sterk forstyrrelsesintensitet. Moderate forstyrrelser hadde også effekt på vegetasjonsdekningen, og kunne selv etter ni år skape endringer i vegetasjonssammensetningen fra lavdominans til enda høyere lavdominans eller dominans av karplanter. Forstyrrelsesintensiteten hadde størst effekt i kontinentalt klima. Dette tyder på at revegeteringen av rabbevegetasjonen sannsynligvis vil ta lengre tid i kontinentalt enn oseanisk klima.

I det oseaniske klimaet var det signifikant flere graminider etter moderat forstyrrelse enn i kontrollen. Artsrikdommen i de andre undersøkte gruppene (graminider i kontinentalt klima, dvergbusker og laver) ble ikke påvirket av forstyrrelsesintensiteten. På lengre sikt kan artsrikdommen etter ulike forstyrrelser forandres på grunn av den observerte endringen i vegetasjonssammensetningen og videre suksesjon.

The human use of the alpine areas, like hiking and motorized activities, is expecting to increase. This activity can cause an increase in both severe and moderate disturbances in large areas. These disturbances come in addition to winter- and summer pastures of reindeer (Rangifer tarandus), and sheep (Ovis aries) summer grazing. Improved knowledge of the short term recovery of ridge vegetation after different disturbances is relevant for future management of alpine areas. The aim of this study was to follow up former studies to examine how the ridge communities gradually recover after small scale disturbances of different intensities. The study was carried out in a continental and oceanic climate in Mid-Norway by vegetation analyses in permanent plots. The experimental disturbances were (1) control (A), (2) clipping (B; simulating summer grazing), (3) clipping and uprooting (C; simulating driving injury, trampling and similar) and (4) lichen removal (D; simulating winter grazing by reindeer). The responses were measured as vegetation cover in different vegetation layers (total cover, field layer and bottom layer) and as species richness. The results show that the disturbance intensity affects the recovery in the ridges in both continental and oceanic climate. In both locations, the recovery after severe disturbance was very slow. Moderate disturbance also had an effect on the recovery. On a short-term the moderate disturbance caused a shift from a community dominated by lichens to an even more lichen dominance or dominance of vascular plants. The disturbance intensity had most effect in the continental site. These results indicate that the recovery after disturbance takes a longer time in the continental site than in the oceanic. The moderate disturbance increased the abundance of graminoides where lichens were removed compared with the control in the oceanic site. Disturbance intensity had no influence on the species richness in the other species groups (graminoides in continental climate, dwarf shrubs and lichens) in neither of the sites. The study indicates that species richness is expected to change in a long-term perspective, as a consequence of the observed change in the vegetation cover and succession.