Energieffektivisering av verneverdig murgård

Abstract

Sammendrag

Mål: Gjennom klimaavtaler settes det mål om utslippsreduksjon av klimagasser og mål om energieffektivisering (Utenriksdepartementet 2014). Et steg nærmere disse målene er å redusere energibehovet i husholdningssektoren ved å energieffektivisere bygninger. En liten andel av husholdningssektoren består av verneverdige bygninger, som med sin status gjør det vanskelig å utføre enkelte energieffektiviserende tiltak. Dette gjelder tiltak som medfører en risiko for tap av kulturhistorisk verdi ved inngrep på bygningsmassen. På bakgrunn av dette undersøkes det i denne oppgaven mulighetene for energieffektivisering av en fredet 1800-talls murgård og reduksjonen i energibehovet tiltakene medfører.. Dette gjøres ved å foreta et casestudium av den fredede murgården i Seilduksgata 26a. Metode: I casestudiet foretas det energiberegninger av Seilduksgata 26a. Energiberegningene gjøres ved å modellere og simulere bygget i programmet SIMIEN, og resultatene sammenlignes opp mot reelt forbruk. Deretter velges tiltak ved å gjøre en følsomhetsanalyse. Følsomhetsanalysen viser hvor mye endringer i forskjellige bygningsparametre påvirker det totale energibehovet. Basert på dette velges det ut fem tiltak: Tiltak 1: Etterisolere fasade Tiltak 2: Etterisolere tak, gulv mot kjeller og gulv mot portrom Tiltak 3: Restaurere originalvinduer Tiltak 4: Montere solceller på taket Tiltak 5: Kombinere tiltak 1 – 4 For isoleringen av fasade og gulv mot portrom blir det tatt i bruk aerogelbasert mørtel, mens for tak og gulv mot kjeller blir det tatt i bruk mineralull. Det velges å montere solceller på tak, fordi forholdene ligger så godt til.

Resultater: Simulasjon av Seilduksgata 26a: Netto spesifikt energibehov på 313 kWh/m2, spesifikt levert energibehov på 349,2 kWh/m2 og energimerke rød G. Reelt forbruk og levert energi: 206,5 kWh Tiltak 1: En nedgang på 17,4% i total netto energibehov og 12% for levert energi. Energimerke rød G. Tiltak 2: En nedgang på 17,6% i total netto energibehov og 18% for levert energi. Energimerke rød G. Tiltak 3: En nedgang på 7,1% i total netto energibehov og 7,2% for levert energi. Energimerke rød G. Tiltak 4: En nedgang 7,7% for netto levert energi. Produksjonen av solkraft gjør opp for 7,65% av levert strøm. Energimerke rød G. Tiltak 5: En nedgang på 42,11% i total netto energibehov og 50,6% for levert energi. Produksjonen fra solcelleanlegget vil stå for 13,4% av strømforbruket. Tiltaket ga energimerke rød F.

Konklusjon Det konkluderes med at selv om beregnet energiforbruk og energibehov har en tendens til å overestimeres, er hovedgrunnen til overestimasjonen i dette tilfelle mest sannsynligvis på grunn av inndata for klima. Tiltak 1: Konkluderer med at varmetapet reduseres betraktelig, og at utvendig etterisolering er bedre for konstruksjonen og beboernes komfort, i motsetning til innvendig isolasjon. Problemet med tiltak 1 er at det ikke er langtidstestet under norske forhold, og kan medføre tap av kulturhistorisk verdi, spesielt stukkatur. Det er derfor ikke anbefalt å utføre tiltak 1 på fasader med stukkatur som har kulturhistorisk verdi, enda. Tiltak 2 – 4: Disse tiltakene er lettere å gjennomføre med tanke på vedtaksfredningen til Seilduksgata 26a, og gir en god gevinst ved redusert energibehov. Ulempen er at det er større sannsynlighet for kuldebroer, hvor isolasjon møter fasade, og dermed øker også faren for sopp. Tiltak 2 – 4 er anbefalt for bygninger som faller under samme vernestatus som Seilduksgata 26a, og har de samme solforholdene. For Seilduksgata 26a er det anbefalt å gjennomføre tiltak 2 – 4, og tiltak 1 kun på bakgårdsfasaden.

Goal: During recent climate agreements, the aim is to reduce greenhouse gas emissions and increase the energy efficiency (Utenriksdepartementet 2014). One way to get closer to these goals is by reducing the energy demand in the household sector by making existing buildings energy efficient. A small proportion of the household sector consists of protected buildings, which makes it difficult to carry out certain energy efficiency measures. This is because they might imply a risk to the loss of historical value by changing the construction. Based on this, the possibilities for energy measures of a protected 19th century brick building, and their effects, is investigated. This is done by conducting a case study of the protected brick building in Seilduksgata 26a.

Method: In the case study, energy calculations are performed on Seilduksgata 26a. The energy calculations are done by simulating the building in the software SIMIEN. The results are compared to actual consumption. Then the measures are chosen by doing a sensitivity analysis. The sensitivity analysis shows how much changes in different building parameters affect the overall energy demand. Based on this, five measures are chosen: Measure 1: Insulate façade

Measure 2: Insulating roof, floor against basement and floor against the gate

Action 3: Fixing original windows

Action 4: Mount PV-panels on the roof

Measure 5: Combine Actions 1 – 4

The insulation used on the façade and floor against the gate is made of aerogel-based plaster, while mineral wool is used for the roof and floor against the basement. PV-panels is mounted on the roof because the placement is favorable.

Results Simulation of Seilduksgata 26a: Net specific energy requirement of 313 kWh / m2, specifically delivered energy demand of 349.2 kWh / m2 and energy labeled red G. Actual consumption and delivered energy: 206.5 kWh. Measure 1: A decrease of 17.4% in total net energy demand and 12% for delivered energy. Energy-saving red G.

Measure 2: A decrease of 17.6% in total net energy demand and 18% for delivered energy. Energy-saving red G.

Measure 3: A decrease of 7.1% in total net energy demand and 7.2% for delivered energy. Energy-saving red G.

Measure 4: A decrease of 7.7% for net delivered energy. The production of solar power accounts for 7.65% of delivered power. Energy-saving red G.

Measure 5: A decrease of 42.11% in total net energy demand and 50.6% for delivered energy. The production from the solar system will account for 13.4% of the power consumption. Energy-saving red F.

Conclusion

It is concluded that, although estimated energy consumption and energy demand tend to be overestimated, the main reason for the overestimation in this case is most likely due to climate input.

Measure 1: Significantly reduces the heat loss. To insulate on the outside of the facade is better for the construction and residents' comfort, as opposed to insulation on the inside. The problem with measure 1 is that it is not long-term tested in Norwegian conditions, and that can lead to loss of cultural historical value, especially with stucco. Therefore, it is not recommended to do measure 1 on the facades containing stucco that has cultural historical value.

Measures 2 - 4: These measures are easier to implement on Seilduksgata 26a, and reduces energy requirements significantly. The downside is that there is a greater likelihood of thermal bridges where the insulation meets the facade, thus increasing the risk of fungus. Measures 2 - 4 are recommended for buildings that fall under the same protection status as Seilduksgata 26a, and have the same solar conditions.

For Seilduksgata 26a it is recommended to do measures 2 - 4, and measure 1 only on the backyard side.