Great cormorant Phalacrocorax carbo diet related to the supply of marine shallow-living fish species in southeastern Norway; opportunistic or selective foraging?

Abstract

The diet of wintering and nesting great cormorants in a marine, coastal ecosystem located in southeastern Norway was studied by analyzing stomachs of shot individuals and regurgitations collected at a nesting colony. Additionally, data on the fishery supply were gathered by initiating test fishing from May to September in the study area, covering a wide range of shallow marine habitats. In both cormorant diet and the test fishing catches, the proportions of cod and wrasses were prominent, whereas considerable differences in other fish species occurrences were disclosed. Subsequently, dividing prey fish species into three groups, “cod”, “wrasses” and “other”, were considered expedient for the statistical analyses. The proportions of cod in cormorant diet were 8% and 31% of total number and total biomass, respectively. By comparison, corresponding percentages in the test fishing catches were 6% and 22%. Furthermore, wrasses in cormorant diet constituted 35% and 32% of total number and total biomass, respectively. In the test fishing catches, wrasses represented 69% of the total number fish individuals and 30% of the total fish biomass. Considering the group of fish species represented in both cormorant diet and test fishing catches, the proportions differed significantly among species. In cormorant diet, excluding cod and wrasses, the shorthorn sculpin dominated in both number (70%) and biomass (50%). In contrast, the European eel dominated in both number (46%) and biomass (75%) in the test fishing catches, when excluding cod and wrasses. The occurrences of cod and wrasses in cormorant diet and test fishing catches differed significantly in both number and biomass, indicating selective cormorants and/or selective fishing gear. No significant differences were observed between the weight distribution of wrasses and other fish species found in stomachs and those regurgitated at the nesting colony, defined as the cormorant winter and summer diet, respectively. However, a slight difference was observed for the proportion of cod, suggesting more frequent larger cod individual occurrence in cormorant winter diet. Overall, cormorants preyed most frequent on fish individuals less than 100 grams. Nevertheless, the wide range of shallow-living prey fish species, contrastive in their behaviors and traits, found in cormorant stomachs and regurgitations, indicates highly opportunistic foraging. Moreover, cormorant diet might reflect the relative proportions of several fish prey species present in this marine ecosystem, hence an indicator of fish stock fluctuations.

Considering the ongoing expansion of breeding great cormorants of the P. c. subspecies, and the considerable fish biomass needed to sustain these cormorant populations, more intensive management actions in terms of population decline should be implemented when experiencing depleted fish populations in threshold fiords and inner archipelago, applicable to parts of the marine ecosystem studied in this thesis.

Dietten til storskarv langs deler av Sørlandskysten (Norge) ble undersøkt ved å analysere magesekker fra skutte individer og oppgulpet fisk fra en stor hekkekoloni. Et prøvefiske ble samtidig utført fra mai til september for tilegnelse av relative estimater på tilbudet av fisk i dette marine kystøkosystemet. Andelen torsk og leppefisk dominerte både i skarvens diett og i fangstene gjennom prøvefisket. Fordelingen av de resterende fiskeartene, både i antall og vekt, varierte imidlertid sterkt mellom skarvens byttefisk og det estimerte tilbudet av fisk. På grunnlag av disse observasjonene ble det vurdert hensiktsmessig å gruppere samtlige individer fisk under “torsk”, “leppefisk” og “andre” for de statistiske analysene. Andelen torsk i antall og vekt utgjorde henholdsvis 8 % og 31 % av skarvens diett. Tilsvarende andeler av torsk i prøvefisket var 6 % og 22 %. Videre utgjorde arter i leppefiskfamilien 35 % og 32 % av henholdsvis det totale antallet og den totale vekta av skarvens byttefisk. Tilsvarende andeler av leppefisk i prøvefisket var 69 % og 30 %. Andelene av de resterende fiskeartene felles for både skarvens diett og prøvefisket varierte betraktelig mellom arter. I skarvens diett dominerte vanlig ulke i antall (70 %) og vekt (50 %), sett bort ifra torsk og leppefisk. I fangstene gjennom prøvefisket utgjorde imidlertid europeisk ål den største andelen, både i antall (46 %) og vekt (75 %), sett bort ifra torsk og leppefisk. Forekomsten av torsk og leppefisk i skarvens diett skilte seg signifikant fra forekomstene i prøvefisket, både i antall og vekt. Det kan tyde på selektive skarver og/eller selektivt fiskeredskap. Ingen signifikant forskjell ble observert mellom vektfordelingen av leppefisk og andre fiskearter funnet i magesekkene og de funnet som oppgulp i hekkekolonien, definert som henholdsvis skarvens vinter- og sommerdiett. En liten forskjell ble imidlertid observert for vektfordelingen av torsk, og det kan dermed tyde på at skarven prefererer større torskeindivider om vinteren. Majoriteten av fiskeindividene i skarvens diett var mindre enn 100 gram. Det store spekteret av forskjellige arter byttefisk, ulike i adferd og med varierende egenskaper, gir uansett grunnlag for å karakterisere storskarven som en typisk generalist. Mengdeforholdet av ulike arter byttefisk i skarvens diett kan dermed gjenspeile de relative andelene fisk som representerer tilbudet i dette marine økosystemet, i så fall også variasjoner i de ulike fiskebestandene over tid. Tatt i betraktning den fortsatt økende utbredelsen av hekkende storskarv, gjeldende for underarten P. c. sinensis, og den betydelige biomassen av fisk som trengs for å opprettholde disse skarvepopulasjonene, burde ytterligere forvaltningstiltak med sikte på bestandsreduksjon iverksettes når utarmede fiskepopulasjoner observeres. Spesielt vil dette gjelde for indre skjærgård og terskelfjorder, overførbart til deler av studieområdet i denne oppgava.