Kontrafaktisk analyse av skogkulturintensitet i Oppland og Buskerud for perioden 1963-2016

Abstract

I Norge har langsiktige investerings-, avvirknings- og inntektsanalyser for skog lange tradisjoner, og blir i stor grad brukt som beslutningsgrunnlag for strategivalg og skogbehandling. Mange slike analyser har imidlertid blitt kritisert fordi en har ment at prognosene overvurderer produksjonen og avvirkningspotensialet.

I denne studien ble det gjennomført simuleringer for skogfylkene Oppland og Buskerud der takstgrunnlaget fra Landsskogtakseringens tredje takst (1957-1964) ble brukt som input-data. Med prognoseverktøyet Gaya-J ble det først simulert et referansealternativ for de to fylkene fra 1960-tallet og frem til i dag. Restriksjoner på avvirkningsvolum, skogbehandling og vernet areal i referansealternativet sikret i stor grad at den simulerte utviklingen falt sammen med faktisk avvirkningsnivå, skogbehandling og verneomfang i samme periode. Den simulerte skogtilstanden (stående volum) ved sluttidspunktet falt også sammen med dagens skogtilstand. Med dette utgangspunktet, ble det gjennomført kontrafaktiske analyser for å belyse effekter av andre forutsetninger for skogkultur (foryngelse og ungskogpleie) enn de faktiske. Det ble gjennomført analyser der intensiteten knyttet til foryngelse og ungskogpleie både var mer ekstensiv og mer intensiv enn det som faktisk har vært gjennomført. Effektene av endret skogkultur ble målt med følgende variabler ved analyseperiodens sluttidspunkt:

• Venteverdi av skogarealet ved fortsatt trevirkeproduksjon. • Kulturkostnader, kapitalisert til sluttidspunkt. • Stående volum totalt. • Treslagsfordeling. • Bundet karbon i levende trær.

Det må understrekes at det er flere usikkerhetsfaktorer knyttet til analysene og dermed også til resultatene. Studien tydet imidlertid ikke på at prognosevertøyet overvurderer produksjon og avvirkningspotensiale. Tendensen var heller at prognosene ga lavere estimater for stående volum enn det som er registrert ved slutten av perioden.

For de kontrafaktiske analysene var tendensen at det historiske nivået for skogkultur har vært noe for høyt i forhold til det som er økonomisk optimalt med målsetting om maksimal nåverdi. Endringene i forutsetninger for skogkultur ga relativt små utslag for utviklingen av stående volum gjennom analyseperioden.

In Norway, long-term investment-, harvest- and income analyses for forests have long traditions. Such analyses are extensively used as basis for decisions and strategy management. However, such analyses have to some extent been criticized because it has been anticipated that the production potential has been overestimated.

In this study, simulations were carried out for the counties Oppland and Buskerud. The simulations were based on data from the National Forest Inventory (1957-1964). Reference alternatives were first simulated for the two counties from the 1960s until today by using the forecast tool Gaya-J. Restrictions on harvest volume, silvicultural treatments and protected forest area for the reference alternatives were secured by mimicking the actual historical levels of logging, forest management and forest protection in the same period. The simulated forest state at the end of the simulation period (today) match today's forest condition. Based on the reference alternative, contra-factual analyses were performed to study effects of carrying out other treatments (planting and precommercial thinning) than the one actually carried out in the period. Analyses were carried out where the intensity of planting and precommercial thinning were both more extensive and more intensive than the historical levels. The effects of changed treatments were measured by the following variables at the end of the analysis period:

• Soil expectation value of the forest area. • Silviculture costs, capitalized to end time. • Total standing volume. • Tree species distribution. • Carbon stored in live trees.

It should be noted that there are several uncertain factors related to the analyses and thus also to the results. However, the study did not indicate that the production and logging potential were overestimated. The tendency was rather the opposite, estimating a lower standing volume at the end of the period than the recorded volume.

For the contra-factual analyses, the tendency was that the historical intensity level of silviculture have been somewhat too high compared to what’s optimal when maximizing net present value. The changed treatments gave relatively small differences for the development of standing volumes throughout the analysis period.