Kontrafaktiske analyser for vern av skogareal tidlig på 1960-tallet i fylkene Buskerud og Oppland

Abstract

This study was divided in two parts. The objective of the first part was to calibrate the simulation -and optimization program Gaya-J. The aim of the calibration was to keep estimated standing volume whitin a range of ± 5 %, compared to the actual standing volume over the period from 1963/1964 – 2015/2016 for the two counties Oppland and Buskerud. This was secured by applying a diameter growth model with three variables (basal-weighted diameter at breast height, site-class and trees pr ha), and in addition by increasing growth by 4% and 28% in Oppland and Buskerud, respectively. In part two the objective was to carry out counter-factual analyses by first to investigate how much of the productive forest area that could be preserved in 1963/64 without violating the historical forest treatments, and secondly, by investigating how different preservation regimes could influence on forest conditions at the end of the simulation period (2015/2016). The effects of the preservations regimes where evaluated for the forest conditions at the end of the simulation period by means of total standing volume, standing volume on preserved and non-preserved areas, net present value, land expectation value, shadow prices, amount of dead wood and annual volume growth percentage for the last period. For both counties, it would have been possible to preserve 40 % if the required lower age limit for preservation was set equal to the lower age limits of development class III and IV, respectively, and if the preservation was done proportionally within site classes. When the preservation proportion was equally whitin each site classes (i.e. 2 % of the total area within each site class), no solution was found when the lower age limit for preservation was set equal to the lower age limits of development class V. The results also showed that net present value and land expectation value were reduced, and shadow prices where increased, when the preservation level was increased and when the lower age limits for preservation was increased.

Denne oppgaven består av to deler. 1) Kalibrering av simulerings -og optimeringsprogrammet Gaya-J med data for fylkene Oppland og Buskerud 1963/64-2015/16, og 2) en kontrafaktisk analyse om hvordan ulike verneregimer ville påvirket skogtilstand i perioden 1963/1964 – 2014/2015 for de samme fylkene. I både del 1 og 2 ble dataene hentet fra Landsskogtakseringens tredje takst, tall for historisk skogbehandling hentet fra Statistisk sentralbyrå sin database og publikasjoner, mens vernede arealer er hentet ifra Miljødirektoratet. I del 1 ble det funnet at diametertilvekstfunksjonene med fem variabler (brysthøydealder, bonitet, treantall pr. ha, grunnflateveid middeldiameter og overhøyde), underestimerte dagens stående volum i begge fylker, i forhold til det registrerte. Gjennom analyseperioden underestimerte den fra 1,8 % til 21 % for Oppland og 5,4 % til 42,8 % for Buskerud. Diametertilvekstfunksjonene med tre variabler (grunnflateveid brysthøydediameter, bonitet og treantall pr ha) ble benyttet for begge fylkene, og det ble gjort et påslag i diametertilveksten på 4 % for Oppland og 28 % for Buskerud, for å nå målsettingen om ± 5 % avvik fra registrert stående volum. I del 2 ble det først undersøkt hvor stort verneomfang som kunne ha blitt innført i 1963/1964, hvor en samtidig kunne ha opprettholdt den historiske skogbehandlingen. For det andre ble det undersøkt hvordan to ulike verneprinsipper kunne påvirke dagens skogtilstand; a) verneomfang på 10 % av totalarealet fordelt likt mellom de ulike bonitetene, og b) verneomfang på 10 % ble fordelt proporsjonalt mellom de ulike bonitetene. Effektene av de ulike verneprinsippene ble evaluert for skogtilstanden ved slutten av analyseperioden med blant annet følgende variabler; stående volum totalt, på ikke-vernede arealer og vernede arealer, volumutvikling på ikke-vernede arealer, nåverdi, venteverdi, skyggepriser, totalt produsert død ved mengde, og årlig volumtilvekstprosent for siste periode. For begge fylkene kunne ett proporsjonalt verneomfang på 40 % ha blitt innført, når krav til nedre aldersgrense ble satt til hkl. III-V og hkl. IV-V. Verneprinsippet med en lik fordeling mellom de ulike bonitetene, ga ingen løsning, når kravet til nedre aldersgrense ble satt til hkl. V, gjeldende for begge fylker. En kunne videre se en reduksjon i både nåverdi og venteverdi, ved økende verneomfang og krav til nedre aldersgrense, mens skyggeprisen økte, med økende verneomfang og krav til nedre aldersgrense for samtlige boniteter.