Angler impact on the Brown trout Salmo trutta population size and structure in the lake, Øvre Heimdalsvatn

Abstract

Studies of the brown trout (Salmo trutta) population in the subalpine lake, Øvre Heimdalsvatn, on the eastern slope of the Jotunheimen Mountains, have been performed since 1957 until today. The exploitation of the population was reserved for scientific purposes until in 1992, when the lake was opened for ordinary angling. At the same time, the experimental fishery by gillnets has been limited during the last decades compared to the gillnet effort during the period 1958–1970. Based on the earlier studies, the trout population size and the exploitation by gillnets have been known, but no studies of the angling activity and catch obtained by the anglers have been performed.

The lake is located in a popular destination for hikers and tourists. Angler effort and catches were estimated by observations and interviews of anglers present at the lake, in addition to reports submitted by anglers to the fisheries management authorities. I conducted 46 visits for interviewing anglers during June, July and August in 2015 and 2016, both covering weekdays and weekends, between 1000–2200 hours. To estimate the trout population size and structure, I used a pilot fleet of eight gillnets consisting of mesh sizes (bar mesh) from 24 to 39 mm, with a high capture probability for trout of age-class four winters and older, hereafter referred to as post recruits, in the range 20–45 cm. Based on capture data from earlier studies, regarding regressions between catch per unit effort with a gillnet pilot and population numbers, I have estimated the population size and structure from catches per gillnet-effort on my pilot fleet, for post recruits.

The angling season range from approximately mid-June to mid-October. According to the interviews and reports, the angler catches consisted of 28.4 kg trout all together, during the fishing seasons 2015 and 2016. The gillnet catches obtained by a university course and my own gillnetting were far larger, 81.1 kg and 72.2 kg in 2015 and 2016, respectively. The estimated number of post recruits of trout were almost 8,000 fish in 2015 and 7,300 in 2016. The age distribution ranged between 4 and 18 winters, with lengths varying between 17 and 46 cm. Compared to studies in the period 1960–1970, the trout population had approximately the same size today, although the total exploitation is much lower now.

Accordingly, neither the anglers nor the gillnetting seem to be a regulatory factor today. Reduced recruitment due to internal regulation is more likely the main regulation. Based on earlier studies, it is likely that the introduction of European minnows (Phonixus phonixus) limits the use of the sheltered, stony part of the littoral of trout juveniles, and forces the juvenile trout to use open water and expose themselves for predation. If the goal is to attract more anglers to the lake, more information about the good angling possibilities should be presented, in addition to investigate the preferences of anglers that visit the lake.

Undersøkelser av fjellvannet Øvre Heimdalsvatn lokalisert rett øst for Jotunheimen, der ørret (Salmo trutta) er største art, har vært gjennomført fra 1957 og fram til i dag. Fisket på ørretpopulasjonen var kun tillat i forbindelse med forskning fram til 1992, da ordinært sportsfiske ble tillatt i vannet. På samme tid, har fiske i forbindelse med forskning vært begrenset sammenlignet med garninnsatsen i perioden 1958–1970. Ørretpopulasjonens størrelse og uttak ved garnfiske vært kjent på grunnlag av tidligere studier, men ingen studier har undersøkt aktiviteten til sportsfiskere og deres fangst. Området vannet ligger i, er mye besøkt av turister. Fiskeinnsatsen og fangstene i vannet ble estimert ved observasjoner og intervjuer av sportsfiskere ved vannet, i tillegg til innleverte fangstrapporter fjellforvaltningen samlet inn. Jeg besøkte vannet 46 ganger i løpet av juni, juli og august i 2015 og 2016, både i uke- og helgedager, i tidsrommet kl. 10–2200. For å estimere ørretpopulasjonens størrelse og struktur, brukte jeg en pilotserie bestående av åtte garn med maskevidder fra 24 til 39 mm, med stor sannsynlighet for å fange ørret på fire år og eldre, heretter kalt post-rekrutter, i lengdeintervallet 19–45 cm. Basert på fangstdata i tidligere studier, der regresjoner for fangst per garninnsats med en pilotserie og for populasjonsstørrelse er utviklet, kunne jeg estimere ørretpopulasjonens størrelse og struktur for post-rekrutter, fra fangster per garninnsats på min pilotserie. Fiskesesongen varer fra omtrent midten av juni til midten av oktober. Fiskefangstene var til sammen 28,4 kg ørret i løpet av de to fiskesesongene i 2015 og 2016. Garnfangstene til et universitetskurs ved NMBU og mine egne fangster var mye større, henholdsvis 81,1 kg i 2015 og 72,2 kg i 2016. Den estimerte størrelsen til ørretpopulasjonen, bestående av post-rekrutter, var nesten 8 000 fisk i 2015 og 7 300 i 2016. Aldersfordelingen spenner mellom 4 og 18 vintre, med lengder i intervallet 17–46 cm. Sammenlignet med studier i perioden 1960–1970, er ørretpopulasjonen omtrent like stor i dag som etter intenst garnfiskeinnsats da. Dette er til tross for at fisket er langt mindre nå. Verken sportsfiske eller garnfangst ser ut til å være regulerende faktorer. Indre regulering er sannsynligvis grunnen til redusert rekruttering. Basert på tidligere funn, er det sannsynlig at rekrutteringen av ørret er redusert på grunn av introduksjonen av ørekyt (Phonixus phonixus). Ørekyt kan begrense ørretyngelens tilgang på næring og leveområder, som tvinger yngelen ut i åpent vann der den er mer utsatt for predasjon. Er målet å få flere til å fiske i Øvre Heimdalsvatn, bør mer informasjon om de gode fiskemulighetene slås opp, i tillegg til at det bør bli gjennomført et studie på hvilke preferanser fiskerne i vannet har.