Økt materialgjenvinning i Oslo kommune - betydningen av sosialdemografiske og sosialpsykologiske faktorer

Abstract

Avfall har tradisjonelt sett blitt behandlet som et helse- og miljøproblem, men har i senere år grunnet moderne teknologi og ny kunnskap, i større grad blitt betraktet som en ressurs. Ressursen kan benyttes til nye materialer eller til produksjon av fornybar energi. Fremfor avfallsforebygging er materialgjenvinning å foretrekke, da dette reduserer mengden avfall som faller ut av det sirkulære systemet og kan potensielt spare miljøet for ytterligere påvirkning.

Denne masteroppgaven er utarbeidet i samarbeid med Renovasjonsetaten i Oslo kommune og har som formål å øke kunnskapen om hvem som er gode/dårlige til å kildesortere og å kartlegge hva som kjennetegner disse gruppene i Oslo kommune. Erfaringene fra oppgaven nyttes til å tette et kunnskapshull, samt bidra inn i arbeidet knyttet til å utvikle tiltak og virkemidler for å øke materialgjenvinningen av husholdningsavfallet i Oslo kommune.

Problemstillingene besvares ved å benytte to datasett. Datasett 1 består av kildesorteringsgrader for matavfall og plastemballasje fra renovasjonsetatens avfallsanalyse, kombinert med sosialdemografisk informasjon fra Oslo kommune. Datasett 2 er resultater fra en selvprodusert spørreundersøkelse blant Oslos innbyggere, distribuert av Norstat, i februar 2017.

Det er i tillegg utført en litteraturgjennomgang av forskning som antyder at det er flere sosialdemografiske og sosialpsykologiske forhold, som kan beskrive personers og husholdningers kildesorteringsdeltakelse og kildesorteringsadferd, men at resultatene ofte er varierende innad i, og mellom land og byer. Denne kunnskapen er benyttet videre i formulering av problemstillingen og spørreundersøkelsen.

Oppgavens metode er valgt med utgangspunkt i problemstillingen samt tilgjengelig- og innsamlet data. Et kvantitativt forskningsdesign er benyttet grunnet muligheten til å kunne generalisere resultatene til hele Oslo kommune. Alle analyser er gjort med analyseverktøyet IBM SPSS og det er benyttet følgende statistiske tester, krysstabeller med Kji-kvadrattest og Man-Whitney U test.

Resultatet av analysen indikere at flere sosialdemografiske og sosialpsykologiske forhold virker beskrivende for kildesorteringsgrad og kildesorteringsadferd i Oslo kommune. Kjønn, alder, utdanningsnivå, inntektsnivå, etnisitet og boligtype er alle faktorer som tilsynelatende beskriver hvor gode eller dårlige delbydeler og respondenter er til å kildesortere husholdningsavfall. Videre indikerer resultatene at de som oppgir en høyere kildesorteringsgrad for matavfall og plastemballasje også oppgir en høyere kildesorteringsadferd for papp og papir, glass- og metallemballasje samt tekstiler egnet og ikke egnet for gjenbruk. Resultatene indikerer videre at respondenter som er godt informerte eller har høy motivasjon er flinkere til å kildesortere enn andre. Det er også funnet to motiverende faktorer for kildesorteringsadferd. Disse er troen om at kildesortering er bra for miljøet og lavere renovasjonsgebyr for god kildesortering. Vedrørende barrierer var ingen av spørreundersøkelses påstander som i vesentlig grad ble ansett som barrierer.

Waste have traditionally been treated as a health and environmental problem. But in recent years, due to modern technology and new knowledge, waste have been more widely regarded as a resource that can be used in new materials or in production of renewable energy. Material recycling is important as this reduces the amount of waste that falls out of the circular system.

This master thesis has been prepared in cooperation with Oslo Municipality, Agency for Waste, with the aim of increasing knowledge about who is good or bad in recycling and to identify what characterizes these groups in Oslo municipality. Knowledge can be used to seal a knowledge gap and contribute as background knowledge in the efforts to develop tools to increase material recycling from household waste in Oslo municipality.

The research questions are answered using two sets of data, dataset 1 consists of source separation rates for food waste and plastic packaging waste from the waste analysis in combination with social demographic information from Oslo municipality. Dataset 2 has been prepared based on a self-produced survey, mainly distributed to Oslo municipality and was performed by Norstat, February 2016.

In addition, a literature review of modern research has been conducted which suggests that there are several social-demographic and social-psychological conditions that may be descriptive of the participation and behaviour of individuals and households, but the results are often varied within and between countries and cities. This study lies as a basis for the questioner and the research questions.

The thesis's method chapter is based on the problem and available and collected data in the choice of research design. A quantitative research design has been used due to the possibility of generalizing the results for the entire municipality of Oslo. The research is self-implemented using the IBM SPSS analysis tool, and the following statistical tests are used: crosstabs with Kji-square test and Man-Whitney U test.

The result of the analysis indicates that more socio-demographic and socio-psychological variables are descriptive of recycling behaviour in Oslo. Gender, age, education level, income level, ethnicity and housing type are all descriptive of how good or bad recycling of household waste. Furthermore, the results indicate that those who provide a higher recycle behaviour for food waste and plastic packaging also provide a higher recycling behaviour for cardboard, paper, glass- and metal packaging, textiles suitable or not suitable for reuse. Furthermore, respondents who are well informed, or have greater motivation have a greater recycling behaviour than others. There are mapped two motivating factors for respondents in Oslo Municipality, the belief that source sorting is good for the environment and lower renovation fees for respondents who are good at recycling. None of the alleged barrier claims was considered as barriers to a large extent.