Monitoring Daily Activity and Parental Food Provisioning in the Atlantic Puffin (Fratercula arctica) by the Use of Camera Traps

Abstract

Seabirds are top predators in the marine environment, and because seabird diet may reflect fish availability, diet may function as an indicator of fish stocks and ecosystem status. Seabird diet is traditionally studied in colonies during the breeding season, often carried out by observing adult birds returning with food loads for the chick(s), or by catching fish-carrying adults using mist-nets or noose-poles and collecting the prey. In this study, remote photography was introduced as a less invasive method of monitoring chick diet in the Atlantic puffin (Fratercula arctica) at Bjørnøya, Svalbard. Camera traps were deployed at puffin burrow entrances to record activity in the 2015 and 2016 breeding seasons. Six of the eleven breeding attempts were successful, and 160 prey load deliveries were recorded. In addition, food samples collected by the Norwegian Polar Institute (NP) at Bjørnøya were analyzed and compared with data retrieved from camera trap images. Capelin (Mallotus villosus), daubed shanny (Leptoclinus maculatus), sandeel (Ammodytes spp.) and gadids (Gadinae) were identified in the prey load deliveries recorded by camera traps. Gadids were not found in the collected samples, but Atlantic herring (Clupea harengus) was identified. Mean length of prey fish recorded by camera traps was 58.3 mm, and mean number of fish per load was 3.2. Number of fish per load decreased with increasing fish length. Fish length and number of fish per load were used to calculate prey mass and load mass. Mean load mass was 5.6 g, while mean load mass for collected samples was 6.6 g. Mean number of daily deliveries was 1.4. Compared to reported rates of delivery ranging from 5.5 to 10.3 deliveries per day at Hornøya, Finnmark, camera traps in my study recorded one out of four prey load deliveries at best. Inter-annual variance in prey load composition suggests that feeding conditions were better in 2016 than in 2015. For puffins breeding at Bjørnøya, hatching date ranged from 27 June to 10 July. No daily activity pattern in parental food provisioning was found. Prior to this study, little was known about puffin diet at Svalbard. Results should be interpreted cautiously since they are based on relatively few prey load deliveries, but the method presented demonstrates the potential of using camera traps to monitor parental food provisioning in a colonial seabird species.

Sjøfugler er toppredatorer i marine økosystemer. Dietten til sjøfugl gjenspeiler tilbudet av byttedyrfisk, slik at sjøfugldiett kan fungere som en indikator på fiskebestander og tilstanden til økosystemet. Vanligvis blir sjøfuglenes diett studert i hekketida, blant annet ved å observere voksne fugler som returnerer med mat til ungen(e) eller ved å fange voksne fugler i nett eller med en såkalt fleygustong (en stang med et utspilt nett i enden) og samle inn fisken de har med seg. I dette studiet introduseres viltkamera som en ny metode for overvåkning av dietten til lunde (Fratercula arctica). Viltkameraer ble montert i inngangen til lundereir på Bjørnøya, Svalbard i hekkesesongene 2015 og 2016. Seks av elleve hekkinger var vellykkede, og totalt 160 matleveringer ble avbildet. I tillegg ble næringsprøver innsamlet av Norsk Polarinstitutt analysert for å sammenlikne med data fra viltkameraene. Byttedyrartene som ble avbildet på viltkameraene var lodde (Mallotus villosus), tverrhalet langebarn (Leptoclinus maculatus), sil (Ammodytes sp.) og torskefisk (Gadinae). Torskefisk ble ikke funnet i næringsprøvene, derimot ble det funnet sild (Clupea harengus). Gjennomsnittlig lengde på avbildet fisk var 58.3 mm, mens antall fisk per levering var 3.2. Antall fisk per levering avtok med økende lengde på byttefisk. Lengde på fisken og antall fisk per levering ble brukt til å beregne byttedyrmasse og masse per levering. For leveringer fanget på bilde var gjennomsnittlig vekt per levering 5.6 g, mens innsamlede prøver hadde gjennomsnittsvekt på 6.6 g. Gjennomsnittlig antall leveringer per dag var 1.4. Til sammenlikning varierte antall leveringer på Hornøya i Finnmark fra 5.5 til 10.3 leveringer daglig. Med Hornøya som referanse betyr dette at viltkameraene i beste fall fanget opp en av fire leveringer. Sesongvariasjon i diett tydet på en forbedring i næringstilgang fra 2015 til 2016. Klekkedato for lunden på Bjørnøya varierte fra 27. juni til 10. juli. Det ble ikke funnet noe døgnmønster i foreldrenes matleveringer. Forut for dette studiet visste man lite som lundens diett på Svalbard. På grunn av begrenset datagrunnlag bør resultatene som presenteres her tolkes med varsomhet, men metoden som er brukt demonstrerer potensialet som ligger i å bruke viltkamera ved overvåking av kolonihekkende sjøfugl.