Overlevelse, fangbarhet og vandring hos harr (Thymallus thymallus) fra Gjerfloen fluefiskesone i Trysilelva - en merke-gjenfangst analyse

Abstract

Fiske har alltid vært viktig for mennesker, både som mat, inntekt og rekreasjon. Sportsfiske blir stadig mer populært rundt om i verden, også her i Norge. Gjerfloen fluefiskesone i Trysilelva ble etablert i 2000, og den ble etablert fordi man ønsket å oppnå en populasjon av harr (Thymallus thymallus) med god størrelse, og dermed også et bedre produkt for sportsfiske. For å oppnå dette er det maksimalmål og baglimit i sona. For å undersøke utviklingen i fisket etter at sona ble etablert har det blitt merket et stort antall fisk innenfor sona, og fiskere har levert inn fangstrapporter. Målet med denne studien var å undersøke utviklingen i fisket i Gjerfloen fluefiskesone fra den ble etablert i 2000 og fram til 2015 ved bruk av merke-gjenfangstanalyser (CMR). Lengde og tetthet ble funnet å ha en negativ effekt på overlevelse om sommeren. Om høsten er derimot ikke overlevelsen størrelsesavhengig, og tetthet har bare en svak negativ effekt på overlevelsen. Om sommeren øker fangbarheten med fisketetthet og innsats (antall solgte fiskekort). At fangbarheten øker med fisketetthet kan skyldes liten mattilgang om sommeren. Ved lav mattilgang vil fisken bli mer aktiv og mindre kritisk til hva den spiser, og det kan føre til økt fangbarhet. Vannføring har negativ effekt på fangbarheten om sommeren, som kan skyldes fortynningseffekten av mer vann og/eller redusert tilgang til harren på grunn av høyere vannstand. Ved vandringsanalyser ble det klart at de aller fleste individene i dette området vandrer minimalt (0-1 km), og er dermed å anse som stasjonære. Gjennomsnittsstørrelsen for harr i Gjerfloen og områdene rundt har økt med 0,278±0,021 cm i året fra 1999-2012, og fisk fra 2012 er i gjennomsnitt større enn alle andre år. Konklusjonen er at harren i Gjerfloen fluefiskesone i hovedsak er stasjonær, da de aller fleste individene ikke vandrer mer enn 1 km. At harren er stasjonær er en utfordring for målet om å oppnå større fisk ved bruk av fangstreguleringer, siden sommeroverlevelsen er tetthetsavhengig. Til tross for dette har gjennomsnittsstørrelsen for harr i området økt i 1999-2012 perioden, og det kan tyde på at fangstreguleringene har hatt ønsket effekt. Det er likevel uklart om dette i hovedsak skyldes fangstreguleringene eller om harr fanget i 2012 har hatt særlig gode vekstforhold.

Fishing has always been important to humans, both as food, income and recreation. Angling is becoming more and more popular around the world, including Norway. Gjerfloen fly-fishing zone in the River Trysilelva was established in 2000, and it was established because one wanted to achieve a population comprising of large individuals of European grayling (Thymallus thymallus) and thus a better product for angling. In order to achieve this, a maximal length and baglimit regulation has been practised in the fly-fishing zone since 2000.To examine how the fishing developed after the flyfishing zone was established, a large number of fish were tagged within the zone, and anglers provided catch reports. The objective of this study was to examine the development of the grayling population of in Gjerfloen fly-fishing zone from it was established in 2000 and until 2015, by using mark-recapture analysis (CMR). The CMR-analysis revealed that length and density of grayling have a negative effect on summer survival. However, in the autumn survival is not dependent on the length, and density has only a minor effect. Catchability increase with grayling density and fishing effort (number of fish licences sold) in the summer. The increase in catchability with grayling density may be due to low food supply in the summer. In situations with low food availability, the grayling will be more active in search for food and less critical to what it eats, potentially resulting in increased catchability. In the summer, water flow has negative effect on the catchability, which may be attributed to the thinning effect of more water and/or reduced availability to the grayling at higher water levels. The migration analysis unravelled that most grayling individuals in this area migrate over short distances (0-1 km), and thus are considered to be stationary. The average length of grayling in the area has increased with 0,278±0,021 cm every year during the 1999-2012 period, and the grayling in 2012 was on average significantly longer than in most other years. In conclusion, this study has found the European grayling in Gjerfloen fly-fishing zone to be mainly stationary because the vast majority does not migrate more than 1 km. Due to this high site fidelity, the documented density-dependent summer survival may pose a challenge to the goal of increased individual size by means of catch regulations. Despite this challenge, the average size has increased during the 1999-2012 period, supporting that the fishing regulations work according to the plan. It is unclear though if this is largely due to a particularly good growth conditions experience by grayling caught in 2012.