Lekkasjereduksjon på vanndistribusjonsnett - Strategi for Oslo kommune

Abstract

Sammendrag Norge er i en særskilt posisjon, hva gjelder lekkasjer på vanndistribusjonsnettet. Med omtrent hver tredje liter som renner ut i form av lekkasjer, er det nødvendig å prioritere lekkasjereduksjonsarbeidet.

Lekkasjereduksjon har vært et fokus i Oslo kommune, og ny Hovedplan vann setter ambisiøse mål for vanntap. I Oslo er det stort behov for å begrense lekkasjetapet med hensyn på kapasitet- og hygienisksikkerhet.

Formålet med oppgaven å foreslå en pragmatisk strategi for lekkasjereduksjon for Oslo kommune. Denne strategien skal bygges på bakgrunn av anerkjente metoder og ‘best practice’ internasjonalt. I tillegg til strategien skal oppgaven foreslå arbeidsmetodikk med eksempler for viktige temaer. Arbeidsmetodikken skal demonstreres med eksempler.

Resultatene fra gjennomgang av teoretisk grunnlag og ‘best practices’ er sammenfattet i del A, og beskriver optimal lekkasjeforvaltning. Denne delen dannet grunnlag for strategiutviklingen.

Strategien tar utgangspunkt i et planleggingshierarki fra IAM, som støttes av PDCA-prinsippet. Det vil si at planarbeidet for lekkasjereduksjon foregår på strategisk, taktisk og operativt nivå, i en syklisk prosess.

Del B omfatter historie og dagens status i Oslo kommune. Dagens status er sammenlignet med optimal lekkasjeforvaltning, og utfordringer ble identifisert. På basis av utfordringene, ble nødvendige tiltak utledet med respektive prioriteringsbehov og delmål.

Oppgaven har identifisert at enkelte områder fungerer godt. Det er også avdekket områder med forbedringspotensial, i tillegg til tiltak som må introduseres i Oslo. Vurdert ut ifra dagens situasjon forventer forfatter at VAV vil har størst gevinst av arbeid med vannmengdekontroll, aktiv lekkasjekontroll (målesoner, soneregnskap og lekkasjeidentifikasjon) og trykkforvaltning, og at dette bør være hovedfokusområder i første syklus.

Resultatkvaliteten og derved måloppnåelsen er direkte avhengig av kvalitet på grunnlagsdataene. Derfor anerkjenner oppgaven forvaltning av grunnlagsdata som en kritisk suksessfaktor i arbeidet med lekkasjereduksjon.

Det er identifisert størst arbeid på nivå ‘taktisk plan’, som mest sannsynlig har størst potensial for å redusere lekkasjene. Med dette arbeidet vil VAV få komplett oversikt over faktisk lekkasjeforhold og tiltaksbehov. Derfor er det nødvendig å bygge opp arbeidsmetodikk, tilhørende verktøy, samt gjennomføre dette arbeidet.

Oppgaven har arbeidet med noen av fokusområdene fra ‘taktisk-plan’. For arbeidet hvor det finnes en veletablert arbeidsmetodikk i VAV, er resultatene validert. Dette gjelder soneregnskap, målepunkt og målesoner.

Oppgaven har utviklet arbeidsmetodikk for trykkforvaltning, vannbalanse- og nattforbruksregnskap, beregning av PI, samt prioritering av rehabiliteringsområder. Arbeidet har en delvis begrenset resultatverdi, fordi de ikke er validert. Arbeidet har en klar verdi i selve demonstrasjonen og oversikten over nødvendig videre arbeid. Dette har også bidratt til å forme strategien. Gjennom arbeidet er det identifisert behov for et analyseverktøy, som er beskrevet.

Lekkasjereduksjonsstrategien bør videreutvikles mot en lekkasjeforvaltningsstrategi, som del av en helhetlig infrastrukturforvaltning (IAM). Lekkasjeforvaltningsstrategien bør således inkludere gode økonometriske modeller.

Abstract In regards to leakages in the water distribution system, Norway is in a peculiar position. With every third liter going to waste as leakage, leakage reduction has to be prioritized. Leakage reduction has been a focus area for Oslo municipality, and Water Master plan sets ambitious goals for water loss. Oslo municipality has a particular motivation in reducing leakages in regards to capacity and hygienic safety needs. This thesis aims to suggest a pragmatic strategy for leakage reduction in Oslo municipality. This strategy is developed based on internationally recognized methods and best practices. In addition to the strategy the thesis aims to develop a methodology specific for Oslo in regards to principal pillars of leakage. The methodology is to be demonstrated with examples. The results include a summary of best practices for leakage reduction in part A. This part describes an optimal leakage management. This part forms the basis for strategy development. The strategy purposes a planning hierarchy, commonly used in IAM, which is supported by the PDCA-principle. This advocates planning on a strategic, tactical and operational level in a repeatable process. Part B includes a history and status report of Oslo municipality. Compliance evaluation was conducted, resulting in an overview of identified challenges in Oslo, compared to optimal leakage management. Based on these findings, in addition to work executed on tactical level, necessary actions were identified, with their respective need for priority and intermediate objectives. This thesis has identified which activities work well, activities with improvement potential, as well as activities that need to be introduced. Defined by the current state, the thesis concludes that Oslo will benefit most from activities regarding assessing losses, active leakage control (DMAs, zonal water balance and leak detection) and pressure management, and that these should be the main focus areas in the first cycle. The quality of results, and implicitly the achievements, is the direct result of basic data quality, which is why basic data is defined as a critical success factor. In the proposed strategy, the greatest work load lies on tactical level, which is probably the field which will result in most leakage reduction, when carried out. Tactical plan will result in an overview of actual leakage levels and the need for interventions. It will be necessary to develop a methodology, associated tools, and complete the required analysis. Some work on tactical level was completed using existing methodologies, resulting in four new DMAs, identification of new MP needs as well as updated zonal water balances. This work is validated. Methodology development was completed for pressure management, performance indicator calculation and prioritizing of rehabilitation, with examples. Also, an analysis tool is described. The results cannot be validated, due to lack of verified methodology. The demonstration of the methodology is also of value, as well as the impact of the results in regards to strategy development. Also, further research and work are outlined. Oslo’s strategy for reducing leakages should develop into becoming a leakage management strategy, including water loss economics. Also, leakage management should be part of a wholesome infrastructure asset management.