Factors Affecting Prey Choice and Diel Activity in Ospreys (Pandion haliaetus) Nesting in SE Norway

Abstract

Prey deliveries and prey handling were video recorded at two ospreys (Pandion haliaetus) nests in Sarpsborg municipality, south – eastern (SE) Norway, during the nestling period in May – August 2016. The males delivered most prey while the female did the brooding and most of the feeding. The female at one of the nests disappeared in early July, most likely due to an accident, leaving the male with both hunting and feeding the dependent nestlings. All 379 prey items recorded delivered to the nests, 271 at one (Isnes) and 108 at the other (Skjeberg), were identified as fish. Among the prey, 39.6% were carps (Cyprinidae sp.), 20.3% were perches (Percidae sp.), 15.8% were flounders (Pleuronectidae sp.), 11.6% were pikes (Esocidae sp.), while 2.4% were needlefishes (Belonidae sp.). Freshwater bream (Abramis brama), European perch (Perca fluviatilis), northern pike (Esox lucius) and European flounder (Platichytus flesus) was the most frequently delivered prey at species level with 36.7%, 19.5%, 11.9% and 4.7%, respectively, while 6% could not be identified as anything but fish. Mean prey body mass for delivered prey to the nests was estimated to be 318.5 g. Freshwater bream was the most likely prey species to be decapitated prior to delivery, while perch was least likely to be decapitated prior to delivery. Larger prey was more likely to be decapitated than smaller prey. For both nests (Isnes and Skjeberg), the probability of assisted feeding decreased with nestling age. The nestlings started to feed unassisted at day 47 for one nest (Skjeberg) and at day 51 at the other (Isnes). Prey deliveries were frequent during daylight, with especially high peaks at 05:00 – 07:00, 12:00 – 13:00, and 18:00 – 19:00 at one nest (Isnes), and at 05:00 – 07:00 and 18:00 – 20:00 at the other (Skjeberg). Neither tide nor wind speed affected the probability of prey deliveries. The diel pattern of deliveries of the different prey types also had peaks in the morning and evening, except for delivery of pikes, which peaked at midday. This is most likely due to other prey species being less abundant at this time. The estimated prey mass that each nestling received per day increased during the season at one nest (Isnes), but not at the other (Skjeberg). Carps and perches were delivered uniformly throughout the season, while there was a decrease for delivered pikes and flounders. For garfish (Belone belone), there was a trend for an increase. Video monitoring has been shown to be an accurate method to investigate prey composition and prey handling during nestling season.

Byttedyrleveringer og håndtering ble filmet i to fiskeørnreir gjennom hekkesesongen i perioden mai – august 2016, i Sarpsborg kommune, Sør – Øst (SE) Norge. Som forventet leverte hannen flest byttedyr, mens hunnen sto for rugingen og det meste av fôringen. Hunnen ved det ene reiret (Skjeberg) forsvant i starten av juli, mest sannsynlig på grunn av en ulykke, og hannen måtte dermed stå for både jakt og fôring av ungene. Alle de 379 byttedyrene som ble levert til reirene, 271 ved det ene (Isnes) og 108 ved det andre (Skjeberg) ble identifisert som fisk. Blant byttedyrene var 39,6% karpefisk (Cyprinidae sp.), 20,3% var abborfisker (Percidae sp.), 15,8% var flyndrefisker (Pleuronectidae sp.), 11,6% var gjedde (Esocidae sp.) mens 2,4% var horngjel (Belonidae sp.). Brasme (Abramis brama), abbor (Perca fluviatilis), gjedde (Esox lucius) og skrubbe (Platichytus flesus) var de mest leverte byttedyrene på artsnivå med 36,7%, 19,5%, 11,9% og 4,7%, mens 6% ikke kunne bli identifisert som noe annet enn fisk. Gjennomsnittlig vekt for levert byttedyr ble estimert til å være 318.5 g. Brasme var den arten som hadde høyest sannsynlighet for å være dekapitert før levering til reiret, mens abbor hadde minst sannsynlighet for å være dekapitert før levering. Større byttedyr var mer sannsynlig å være dekapiterte enn mindre byttedyr. Ved begge reirene (Isnes og Skjeberg) gikk sannsynligheten for assistert fôring ned med økende alder på ungene. Ungene begynte å spise selvstendig når de var 47 dager gamle ved det ene reiret (Skjeberg) og 51 dager gamle ved det andre reiret (Isnes). Det var jevnlige leveringer av byttedyr mens det var dagslys, med spesielt høy aktivitet mellom kl. 05:00 – 07:00, 12:00 – 13:00 og 18:00 – 19:00 ved det ene reiret (Isnes), og kl. 05:00 – 07:00 og 18:00 – 20:00 ved det andre reiret (Skjeberg). Verken tidevann eller vindhastighet påvirket sannsynligheten for byttedyrlevering. De ulike byttedyrene hadde også høyere aktivitet om morgenen og om kvelden, bortsett fra gjedde som hadde høyest aktivitet midt på dagen. Dette er mest sannsynlig en konsekvens av at de andre byttedyrene er mer utilgjengelige i denne perioden. Estimert byttedyrmasse hver unge mottok hver dag gjennom sesongen, økte ved det ene reiret (Isnes), men ikke ved det andre (Skjeberg). Karpefisk og abborfisk ble jevnt levert gjennom sesongen, mens det var en nedgang i levering av gjedde og flyndrefisk. Det var en tendens til økning for horngjel. Videoovervåkning har vist seg å være en nøyaktig metode for å undersøke byttedyrsammensetningen og byttedyrhåndtering gjennom hekkesesongen.