Greintilvekstmodell for gran

Abstract

Formålet med denne studien var å utvikle en greintilvekstmodell for gran (Picea abies (L.) H. Karst). Studien er unik i Norge ved at diametertilveksten ble registrert, ved å måle årringbredder, hos 229 greinprøver. Greinprøvene kom fra ti prøvetrær på to prøveflater i samme bestand i Aurskog-Høland. Dataene ble samlet inn i 2007, og blant annet diameter i brysthøyde, greinhøyde, og greindiameter til alle greiner i samme greinkrans som greinprøvene ble registrert. Tre modeller ble utviklet for å beskrive gjennomsnittlig greingrunnflatetilvekst (mm2/år) for greinene de siste tre årene. Modell 3 var mest egnet til å predikere greingrunnflatetilvekst basert på data om greinhøyde, prøvetrærnes grunnflate og greinutgangsgrunnflate (i 2003). Variabelen med greinutgangsgrunnflate var en interaksjonsvariabel med greinutgangsgrunnflate multiplisert med greinhøyde. Modell 3 hadde høyest R2adj (0.42) og lavest RMSE (4.74 ). En stor del av variasjonen i greingrunnflatetilvekst mellom greinene ble derfor ikke forklart av modellen. Gjennomsnittlig greingrunnflatetilvekst for samtlige greiner brukt som datagrunnlag i modellen var 8.8 mm2/år og en RMSE på 4.7 mm2/år er derfor høyt. Til tross for dette ble det funnet noen viktige sammenhenger i studien. Greinhøyde alene forklarte 33% av variasjonen i greingrunnflatetilveksten og hadde generelt størst effekt på greingrunnflatetilveksten i modellen. Greingrunnflatetilveksten økte både ved økende greinhøyde og ved økende greinutgangsgrunnflate. Effekten av greinhøyde / greinutgangsgrunnflate på greingrunnflatetilveksten økte også ved økende greinutgangsgrunnflate / greinhøyde. Modellen ble tilpasset hvert enkelt prøvetre og for samtlige prøvetrær var det en positiv effekt av greinhøyde på greingrunnflatetilvekst. For greinutgangsgrunnflate var det en positiv effekt på greingrunnflatetilveksten hos åtte av ti prøvetrær. Modell 3 predikerte ikke greingrunnflatetilveksten til to av prøvetrærne på en god måte. For å utvikle en generell greintilvekstmodell for Norge må data andre regioner registreres.

The aim of this study was to develop a branch increment model for Norway spruce (Picea abies (L.) H. Karst). The study is unique in Norway since the diameter increment was recorded, by measuring annual ring width, for 229 branch samples. The branch samples came from ten sample trees from two sample plots within the same stand in Aurskog-Høland. The data were collected in 2007, and along with other data, diameter at breast height, branch height, and branch diameter for all branches in the same branch whorls as the branch samples were recorded. Three models were developed to describe the average branch basal area increment (mm2/year) for the branches over the past three years. Model 3 was most suitable for predicting branch basal area increment based on data for branch height, the sample trees basal area at breast height and branch basal area (in 2003). The variable with branch basal area were an interaction variable with branch basal area multiplied with branch height. Model 3 had the highest R2adj (0.42) and lowest RMSE (4.74). Therefore, a large part of the variation in branch basal area increment between the branches was not explained by the model. The average branch basal area increment for all the branches used as data in the model was 8.8 mm2/year and an RMSE of 4.7 mm2/year is therefore high. Despite this, some important relations were found in the study. Branch height alone explained 33% of the variation in branch basal area increment and generally had the greatest effect on branch basal area increment in the modell. Branch basal area increment increased both at increasing branch height and at increasing branch basal area. The effect of branch height / branch basal area on the branch basal area increment also increased at increasing branch basal area / branch height. The model was adapted to each sample tree and for all sample trees increasing branch height had a positive effect on branch basal area increment. Increasing branch basal area had a positive effect on branch basal area increment for eight of the sample trees. Model 3 did not predict the branch basal area increment for two of the sample trees in a good way. To develop a general branch increment model for Norway data from other regions must be recorded.