Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorRosendahl, Knut Einar
dc.contributor.advisorGrimsrud, Kristine
dc.contributor.authorSem, Ingvild Vestre
dc.coverage.spatialNorwaynb_NO
dc.date.accessioned2017-10-09T11:38:32Z
dc.date.available2017-10-09T11:38:32Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2459187
dc.description.abstractSamfunnsutfordringer knyttet til klima og miljø får i dag stadig større oppmerksomhet i den politiske debatten. Som kanskje den største utfordringen har vi global oppvarming. Ettersom stadig mer forskning tyder på at vi mennesker bidrar til global oppvarming gjennom klimagassutslipp har man gjennom Parisavtalen bestemt at Norge skal kutte utslippene sine med 40 % innen 2030, sammenliknet med utslippene i 1990. En annen utfordring som tas opp i den politiske debatten er helseproblemer knyttet til lokal luftforurensning i de større byene i Norge. Ettersom sammenhengen mellom luftveislidelser og lokal luftforurensning fra biltrafikk stadig blir tydeligere har politikerne sett på flere virkemidler for å regulere bilbruken i de større tettstedene. For å få bukt med noen av de utfordringene vi står ovenfor når det kommer til klima og miljø utnevnte Solbergregjeringen Grønn skattekommisjon til å se på hvordan vi kan tilpasse det norske skattesystemet til å fremme mer miljøvennlig adferd hos befolkningen. Kommisjonen la frem forslag om å regulere bilbruken i de større byene gjennom økte bompengesatser, i håp om å få redusert den lokale luftforurensningen. Videre ble det foreslått å regulere COR2R-utslippene fra landbruksnæringen ved å innføre en klimaavgift på rødt kjøtt. Kjøttproduksjonen er i dag den største kilden til klimagassutslipp som ikke allerede er regulert. Målet er at klimaavgiften på rødt kjøtt skal bidra til å redusere de norske klimagassutslippene med 40% innen 2030. For at disse virkemidlene skal være mulig å innføre vil myndighetene være avhengig av at forslagene har støtte hos befolkningen. Jeg har dermed, i samarbeid med SSB, gjennomført en spørreundersøkelse der den norske befolkningens holdninger til disse virkemidlene kartlegges. I denne oppgaven blir resultatene fra undersøkelsen analysert og diskutert. Resultatene tyder på at befolkningen i større grad støtter avgiften på rødt kjøtt enn avgiften på bil, men at flertallet er imot begge forslagene. Et interessant funn er imidlertid at gjennomsnittlig akseptabelt avgiftsnivå for rødt kjøtt er i overenstemmelse med det avgiftsnivået Grønn skattekommisjon foreslår. På den annen side innebærer forslaget å øke avgiftsnivået på sikt for at målet i Parisavtalen kan nås. I så tilfelle vil ikke avgiftsnivået nødvendigvis være i overenstemmelse med gjennomsnittlig akseptabelt avgiftsnivå hos Norges befolkning lenger. Når det gjelder avgiften på bruk av bil lå gjennomsnittlig akseptabelt avgiftsnivå klart under det Grønn skattekommisjon foreslår (Aasvang et al. 2016; Kallbakken 2016; NOU 2015:15 ; Sundtoft 2015; Viten 2017).nb_NO
dc.description.sponsorshipStatistisk Sentralbyrå (SSB)nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNorwegian University of Life Sciences, Åsnb_NO
dc.rightsAttribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/deed.no*
dc.titleHoldninger til Grønn skattekommisjons foreslåtte klima- og miljøavgifternb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber116nb_NO
dc.relation.projectKlimaland - prosjektet SSBnb_NO
dc.description.localcodeM-ØAnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Attribution-NonCommercial-NoDerivatives 4.0 Internasjonal