Mulighetsstudie : InterCity Oslo-Karlstad som ledd i en høyhastighetsbane mot Stockholm : trasévalg, konsepter og stasjonslokalisering i Indre Østfold

Abstract

Oslo og Stockholm er Norge og Sveriges største byer. Det er 1,3 millioner årlige flyreiser mellom hovedstedene, og det bor til sammen 3,4 millioner i og i aksen mellom byene. Flere av Sveriges største byer - deriblant Karlstad, Örebro og Västerås – befinner seg langs strekningen.

Etter mange år med lav prioritet har jernbaneplanlegging fått vind i seilene i Norge; jernbanen skal bli limet som holder landet sammen på en bærekraftig måte i fremtiden. InterCity-prosjektet skal ifølge Bane NOR skape en 2 millionersby på Østlandet gjennom et moderne dobbeltspor og tog som kjører i høy hastighet. Det nye InterCity-nettet skal planlegges som et første ledd i et eventuelt høyhastighetsbanenett videre mot Bergen, Stavanger, Trondheim og Göteborg.

Til tross for det store passasjergrunnlaget er ikke Stockholmskorridoren inkludert i prosjektet, og denne mulighetsstudien undersøker aktuelle traséer, konsepter og stasjonslokaliseringer i Indre Østfold dersom man velger å inkludere Oslo-Karlstad i InterCity-prosjektet – som første ledd i en høyhastighetsjernbane mot Stockholm.

Nye InterCity-parseller skal dimensjoneres for hastigheter på minimum 250 km/t, og dette krever slake kurver som gir en stiv linjeføring med lite slingringsrom. Samtidig er det et førende prinsipp for InterCity-prosjektet at stasjonene skal ligge i sentrum av byene. Mulighetsstudiet viser at det er en konflikt mellom prinsippene om høy hastighet og sentrale stasjoner. Flere steder i Indre Østfold er det ikke teknisk mulig å bygge en slik linje til sentrum av et tettsted, og i andre tilfeller ville det medført uakseptable konsekvenser; sporet ville måttet skjære seg gjennom områder i og utenfor byene som vi ønsker å bevare. For å unngå å senke hastigheten må man dermed bygge stasjoner utenfor byene. Hvilke utfordringer medfører dette for tettstedene, og hvordan kan de løses på en best mulig måte?

For å finne svar på dette ble det gjort undersøkelser i to kommuner; Landskrona i Skåne og Horten i Vestfold. Ved å se på ulike jernbanetransportkonsepter og mulige kombinasjoner av disse, samt erfaringer fra de to kommunene, vises det i denne oppgaven et forslag. Det anbefales her en løsning der et differensiert togtilbud kan sikre at både store og små byer i Indre Østfold kan dra nytte av en mulig ny høyhastighetstog til Stockholm.

Oslo and Stockholm are the most populous cities in Norway and Sweden. There are 1.3 million flight passengers per year between the two capitals, and 3.4 million people living within and between the two cities. Several of Sweden’s largest cities – including Karlstad, Örebro and Västerås – are located along the line.

After many years of low priority, railway planning has finally gained a momentum in Norway; the national railway network will be the glue that keeps the country together in a sustainable way in the future. The InterCity project will create a 2 million city in Eastern Norway through a modern double track and high-speed trains. The new InterCity network is planned as a first step of possible high-speed railway lines form Oslo to Bergen, Stavanger, Trondheim and Gothenburg.

Despite having a great potential in terms of passengers, the Stockholm corridor is not included in the project. This feasibility study is examining the available trace selections, concept options and localization of stations in the Inner Østfold district in the event of Oslo-Karlstad being included in the project – as a first step towards a high-speed railway line between Oslo and Stockholm.

New InterCity tracks are dimensioned for speeds of at least 250 km/h, and a prerequisite for this are long curves that become considerably less flexible. At the same time, it is a leading principle for the InterCity project that the stations should be located in - or very near - city centres. Throughout this feasibility study there has been a conflict between the two principles of high speed and centrally located stations. In several places in Indre Østfold, it is not technically feasible to build such a line to the center of a town or city, and in other cases it would lead to unacceptable consequences; The track would have to cut through important qualities in both rural and urban areas we want to preserve. As a consequence, In order to avoid lowering the speed, some stations will be located outside – or in the outskirts – of a town. What challenges do this entail and how can these challenges be adressed in the best possible way?

To find answers to this issue, there have been examinations in two municipalities; Landskrona in the Skåne county in Sweden and Horten in the county of Vestfold in Norway. By looking at available rail transport concepts and the combinations of these, as well as the experiences I learned from the two municipalities, I have made a proposal. I have recommended a solution in which a differentiated train service could ensure that both large and small towns in the Inner Østfold district can benefit from a possible new high-speed rail to Stockholm.