Kommunal planlegging av strandsonen i lys av statlige og regionale føringer : med særlig fokus på Orust kommune i Sverige og Hvaler kommune i Norge

Abstract

Strandsonen er et attraktivt og samtidig begrenset område, med mange aktører og formål med ulike og ofte motstridende interesser, og hvor tiltak som ønskes gjennomført i praksis ofte vil være irreversible. Planlegging i strandsonen dreier seg derfor i stor grad om å se ulike interesser i sammenheng, gjøre avveininger mellom ulike hensyn og å etablere et helhetsgrep. Mange kystområder er preget av «bit-for-bit»-utbygging. Selv om enkelte tiltak ikke nødvendigvis fører til negativ innvirkning, kan summen av en rekke enkelttiltak over tid påvirke strandsonens karakter. Regional og kommunal planlegging skal sikre en bærekraftig balanse mellom bruk og vern av strandsonen. Denne oppgaven søker å besvare hvordan Hvaler kommune i Norge og Orust kommune i Sverige forholder seg til regionale og statlige føringer i overordnet kommuneplanlegging for strandsonen. Oppgaven undersøker hvordan føringene i praksis er integrert i kommuneplanens arealdel for Hvaler og översiktsplan for Orust. Oppgaven vurderer videre hvordan kommunikativ og rasjonell planleggingsteori kan forklare forskjeller i hvordan føringene blir fulgt opp på kommunenivå i Norge og Sverige, og forskjeller i samordningen mellom de ulike forvaltningsnivåene i de to landene. Innsamling av data har foregått gjennom semi-strukturerte intervju med representanter fra Østfold Fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold og Hvaler kommune i Norge, samt Västra Götalands Län og Orust kommune i Sverige. Videre er det utført dokumentstudier av relevante lovverk, føringer og kommunale plandokumenter. Sentralt i dokumentstudiet står plan- og bygningsloven for begge land, miljöbalken i Sverige, statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen for Norge og Regional kystsoneplan for Østfold. Hvaler og Orust kommune er valgt som caseområder da begge er øy-kommuner beliggende i regioner med stort befolkningsgrunnlag, og hvor presset på strandsonen er stort. I begge kommuner legges det strenge føringer fra statlig og regionalt hold. Likevel er det sentrale forskjeller i hvordan de to landene legger føringer for kommunenes forvaltning og planlegging. Det viser seg at det er lite rom å planlegge utbygging både i Hvaler og i Orust. En viktig forskjell fra Norge er at det regionale nivået i svensk planlegging er svakt, og for Bohuslän er det ikke-eksisterende. Orust opplever likevel en sterkere statlig styring av strandsonevernet og mindre kommunalt handlingsrom i den overordnede planleggingen. Den svenske plan- och bygglagen gir tydeligere føringer for den kommunale forvaltningen av strandsonen, og miljöbalken gir ytterligere sterke statlige føringer for strandsonen. Orust har et «dobbelt vern», med både strandsonevern og riksinteresse-vern etter miljöbalken, og det er ifølge informanten i Orust kommune omtrent umulig å få til utvikling langs strandsonen, også gjennom overordnet planlegging. Länsstyrelsen har besluttet å utvide strandsonevernet i Orust opp til 300 meter en rekke områder, og dette innskrenker det kommunale handlingsrommet i enda større grad. Dette er særlig påtakelig for en øykommune som Orust, hvor strandsonen er en viktig arealressurs. Dette medfører en sterk grad av resignasjon og sinne lokalt i Orust. Ifølge representanten fra Hvaler kommune har Hvaler et av de strengeste vernene av strandsonen i hele Norge. Hvaler ligger innenfor sone 1 etter statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (SPR), og hvor dette gir de strengeste føringene. Likevel ser man eksempler på at utbygging tillates gjennom kommunal planlegging, hovedsakelig i form av småbåthavn og modernisering av eksisterende bebyggelse. Representanten fra Hvaler kommune hevder at det i Hvaler er strengere føringer for strandsonen enn andre kommuner i sone 1 i Østfold, selv om disse er underlagt samme statlige og regionale føringer. Dette stiller kommunens representant seg kritisk til. Undersøkelsene i denne oppgaven viser at Hvaler kommune opplever SPR som lite håndfast, og at det ble brukes mye tid på å analysere føringene. Regional kystsoneplan for Østfold skal fungere som et verktøy for kommunene, og angi mål og føringer for strandsoneplanleggingen. Undersøkelsene i denne oppgaven antyder at det var lite konflikter rundt den regionale kystsoneplanen for Østfold, og at den i større grad fungerte som en oppsummering av gjeldende føringer heller enn å konkretisere og tilpasse føringene til lokale forhold i Østfold. Den sterke statlige styringen og plandisiplinen fører til at Sverige i større grad har tilnærmet seg det rasjonelle planidealet. I Norge er kommunikativ planlegging i større grad vektlagt, og hvor de forskjellige aktørene skal bli enige om handlingsrommet for strandsoneplanleggingen.

The coastal zone is an attractive and confined area, with many actors and purposes of different and often conflicting interests, and where initiatives that are desired to be implemented in practice will often be irreversible. Planning in the coastal zone is therefore mainly about seeing different interests in context, making balances between different considerations and establishing a united approach. Many coastal areas are characterized by "piece-by-piece" development. Although some measures do not necessarily adversely affect, the sum of many individual measures over time can affect the nature of the coastal zone. Regional and municipal planning shall ensure a sustainable balance between the use and the protection of the coastal zone. This thesis seeks to focus on how Hvaler municipality in Norway and Orust municipality in Sweden relate to regional and national guidelines in overall municipal planning of the coastal zone. The thesis examines how the guidelines are integrated in practice into the municipal master plan for Hvaler and Orust. The thesis further assesses how communicative and rational planning theory can explain differences in how the guidelines are followed up at the municipal level in Norway and Sweden, and differences in coordination between the different levels of management in the two countries. The data in the thesis has been conducted through semi-structured interviews with representatives from Østfold County Council, the County Governor of Østfold and Hvaler Municipality in Norway, as well as Västra Götaland County Council and Orust Municipality in Sweden. Furthermore, the results of the document study have been conducted out of relevant guidelines and municipal planning documents. Central to the document study is the Planning and Building Act for both countries, the Environmental Act in Sweden, State plan guidelines for differentiated management of the coastal zone along the sea for Norway and the regional coastal zone plan for Østfold. Hvaler and Orust municipalities are chosen as cases. They are both island municipalities located in regions with a large population base, and where the pressure on the coastal zone in both areas is high. In both municipalities there are strict guidelines from the state and region. Nevertheless, there are key differences in how the two countries provide guidance for the municipalities' management and planning. It turns out that there is little room for planning development in both Hvaler and Orust. An important difference from Norway is that the regional level in Swedish planning is weak, and for Bohuslän it is non-existent. Orust, however, experiences stronger government management of the coastal conservation and less opportunities for municipal action in the overall planning. The Swedish Planning and Building Act provides clearer guidelines for the municipal administration of the coastal zone, and the Environmental Act provides further strong government guidelines for the coastal zone. Orust has a "double conservation " of the coastal zone, with both Coastal Conservation and National Interest Conservation according to the Environmental Code, and according to the informant in Orust municipality, it is almost impossible to develop along the coastal zone, also through overall planning. The County Administrative Board has decided to extend the Orust coastal zone up to 300 meters a number of areas, which limits the municipal action area to an even greater extent. This is particularly susceptible to an island municipality like Orust, where the coastal zone is an important area resource. This entails a strong degree of resignation and anger locally in Orust. According to the representative of Hvaler municipality, Hvaler is one of the strictest protectors of the coastal zone throughout Norway. Hvaler is located within zone 1, according to state plan guidelines for differentiated management of coastal zone along the sea (SPR), which provides the strictest guidelines. Nevertheless, examples are seen that development is permitted through municipal planning, mainly in the form of a marina and modernization of existing buildings. The representative of the municipality of Hvaler claims that in Hvaler there are stricter guidelines for the coastal zone than other municipalities in zone 1 in Østfold, although these are subject to the same state and regional guidelines. This makes the municipality's representative critical. The surveys in this exercise show that Hvaler municipality experiences SPR as little precise, and that a lot of time was spent analyzing the guides. The Regional coastal zone plan for Østfold search to serve as a tool for municipalities, and set goals and guidelines for coastal zone planning. The studies in this exercise indicate that there were little conflicts around the regional coastal zone plan for Østfold and that it acted more like a summary of current guidelines rather than concretizing and adapting the guidelines for local conditions in Østfold. The strong state-of-the-art governance and land-based discipline leads Sweden to more closely approximate the rational level of planning. In Norway, communicative planning is emphasized and the various actors search to come to an agreement on the action area for coastal zone planning.